Kjære leser.
I dag har jeg (igjen) hatt en flott dag. Helt fra jeg dro hjemmefra kl.07.30 med Djupskolen til Hans Christian Medlien i "Lucky Næroset" på Moelv som destinasjon, var jeg innstilt på det.
Jeg var elev på Djupskolen med et supert skoletilbud: Første foredrag var av Geir Arne Helgeland som var en av deltakerne på Lars Monsens ekspedisjon "Ingen grenser" som gikk på TV 2 tidligere i år.
Han har begge bena amputerte under knærne. Men funksjonshemmet er han åpenbart ikke, og det har han bevist gjennom den ekspedisjonen. Han er bare ikke som alle andre. Men hvem av oss er det? Hans klare budskap var: Alle har grenser, men test dem. Du klarer mere enn du tror.
Hvem av oss har ikke egne følte begrensninger? Sjenanse, mørkeredsel, frykt for å ta ordet i større forsamlinger, holder igjen egen oppfatning i en samtale eller et møte av frykt for å såre noen, eller vi avstår fra kommentarer vi har på tungen men ikke tør fremføre, fordi det kan skade vår "sak".
Hva er egentlig en funksjonshemning? Den definerer vi først og fremst selv.
Ekteparet Unni og Magnar Kleiven fra Bamble var andre store opplevelse. Han lege og hun opprinnelig lærer. Han forfatter av flere bøker og særlig fokus på hva som er helsebringende. De fikk sønn nr. 3 for 25 år siden. Han er autist og de fortalte historien om hvordan de skjønte at det å håndtere situasjonen med sønnen var begripelig og mulig. De ga oss tilgang til sine positive tankebaner og forsterket Geir Arne Hagelunds historie om at det du har fokus på blir forsterket.
Vi fikk inspirasjon til å reise hjem og trene på å være tilstede i nuet.
Jeg skal legge ned avisen når Eva tar initiativ til en samtale eller forteller om dagens hendelser. Jeg er ikke god på det!
Glede er også et valg.
Jeg velger meg en glad ukeslutt. Takk til Hans Christian Medlien, hans kone Gro og de gode medhjelpere på Djupskolen, som sørget vel for elevene sine, også denne skoledagen. Djupskolen fortsetter i 2011 med et flott program. Anbefales på det sterkeste!
Ha en glad helg.
Sten
torsdag 25. november 2010
fredag 19. november 2010
66 og herlig fri!
Kjære leser.
Wenche Myhre sang; når jeg blir 66 så gjør seg som jeg vil!
I dag er jeg 66 og er takknemlig for at jeg er nådd så langt aldersmessig.
I TV ruta ved stolen jeg sitter ruller "Nytt på Nytt" tullet over skjermen, og jeg har glede av at det tulles skikkelig, og at det er konseptet.
Jeg hadde et godt morgenmøte i dag med en leder jeg setter pris på, og som jeg vil virke sammen med. Jeg spiste en herlig tidliglunch på Fattigmann på Sandvika Storsenter invitert av to av mine nærmeste kolleger gjennom en årrekke, og jeg holdt foredrag kl.12.oo for 20 ledere i en internasjonal storbedrift om "Verdiforankret lederskap".
Jeg er altså fortsatt aktuell og brukandes og veldig lysten på å bruke min energi sammen med andre, og så opplever jeg at det å "by på meg selv", by på opplevelser der jeg har lært at den effekt jeg har hatt på andre ikke alltid har vært positiv, gir mening for andre. Modige kolleger har gitt med ærlig feedback på slik adferd og jeg har skjønt at de har hatt rett. Det har gitt ny innsikt og muligheter for ny kvalitet fra min side og nye metoder i trening av andre.
Så¨har jeg også blitt inspirert av Hans Christian Medlien i "Lucky Næroset" til å legge inn mere moro og mere konstruktiv "galskap" i livet fremover. Jeg skal dele erfaringene med slik energibruk med dere.
Ha en herlig helg.
Sten
Wenche Myhre sang; når jeg blir 66 så gjør seg som jeg vil!
I dag er jeg 66 og er takknemlig for at jeg er nådd så langt aldersmessig.
I TV ruta ved stolen jeg sitter ruller "Nytt på Nytt" tullet over skjermen, og jeg har glede av at det tulles skikkelig, og at det er konseptet.
Jeg hadde et godt morgenmøte i dag med en leder jeg setter pris på, og som jeg vil virke sammen med. Jeg spiste en herlig tidliglunch på Fattigmann på Sandvika Storsenter invitert av to av mine nærmeste kolleger gjennom en årrekke, og jeg holdt foredrag kl.12.oo for 20 ledere i en internasjonal storbedrift om "Verdiforankret lederskap".
Jeg er altså fortsatt aktuell og brukandes og veldig lysten på å bruke min energi sammen med andre, og så opplever jeg at det å "by på meg selv", by på opplevelser der jeg har lært at den effekt jeg har hatt på andre ikke alltid har vært positiv, gir mening for andre. Modige kolleger har gitt med ærlig feedback på slik adferd og jeg har skjønt at de har hatt rett. Det har gitt ny innsikt og muligheter for ny kvalitet fra min side og nye metoder i trening av andre.
Så¨har jeg også blitt inspirert av Hans Christian Medlien i "Lucky Næroset" til å legge inn mere moro og mere konstruktiv "galskap" i livet fremover. Jeg skal dele erfaringene med slik energibruk med dere.
Ha en herlig helg.
Sten
fredag 12. november 2010
En ting av gangen
Kjære leser.
Jeg var med i et stort møte med mange medarbeidere i et Oslo firma denne uken. Min oppgave var å holde et foredrag om bedriftskultur; hvordan lederen påvirker og har ansvar for å utvikle god kultur i bedriften. Ledelse er i bunn og grunn kulturutvikling!
Lederen til disse ca. 50 medarbeiderne hadde 8 måneder bak seg i lederjobben, og ga en orientering om status på ulike områder, og som de 50 i salen påvirkes av. Det gjorde ham tydelig og ydmykt, direkte og pedagogisk tilgjengelig.
Deretter delte vi på ansvaret og jobben med å undersøke med de 50 om hvordan de hadde det i jobbene sine. Hvordan var status på kommunikasjon mellom inne- og uteapparatet? Hvordan følte de seg ved besøk på hovekontoret. Hvordan var kvaliteten på den løpende informasjonen etc.etc.
Alle som arbeider i et firma vet hvordan de har det, og hva som gir dem påfyll i hverdagen. Alle vet hva som demotiverer og som de skulle ønske seg endring på.
Alt dette fikk vi frem, det ble notert på flipoverark og hengt opp.
Deretter prioriterte vi sammen de tre viktigste områdene for forbedring, diskuterte status her, målene, og hva som kan hindre oss i å nå dem. Deretter kom løsningene på plass og handlinger besluttet. Om 3 måneder er det nytt allmøte. Da er det sannhetens øyeblikk. Ble det noe av handlingene som ble besluttet?
Under den nye lederen er det all grunn til å regne med det!
Og det vesentlige her var å prioritere kun tre av alle de områdene det var ønsket bedring på. En ting av gangen ble her tre, som hang i sammen, og ikke en plan for å forbedre seg på alt. Det har en tendens til å bli en fiasko. Alt for ofte setter vi oss så mange mål samtidig at det ender med frustrasjon og mismot.
Til slutt kjørte lederen debrief; alle i salen ble bedt om å si noe om hva de likte best ved møtet. Det ble en oppløftende avslutning, og trolig var grunnen til det at alle ble involvert og fikk plass, og den nye leder fikk tillit fra folkene sine.
En del av min tilværelse fremover vil være å bistå i slike prosesser, og jeg ser lyst på fremtiden. Bare ring meg!
Herlig helg ønskes dere alle.
Sten
Jeg var med i et stort møte med mange medarbeidere i et Oslo firma denne uken. Min oppgave var å holde et foredrag om bedriftskultur; hvordan lederen påvirker og har ansvar for å utvikle god kultur i bedriften. Ledelse er i bunn og grunn kulturutvikling!
Lederen til disse ca. 50 medarbeiderne hadde 8 måneder bak seg i lederjobben, og ga en orientering om status på ulike områder, og som de 50 i salen påvirkes av. Det gjorde ham tydelig og ydmykt, direkte og pedagogisk tilgjengelig.
Deretter delte vi på ansvaret og jobben med å undersøke med de 50 om hvordan de hadde det i jobbene sine. Hvordan var status på kommunikasjon mellom inne- og uteapparatet? Hvordan følte de seg ved besøk på hovekontoret. Hvordan var kvaliteten på den løpende informasjonen etc.etc.
Alle som arbeider i et firma vet hvordan de har det, og hva som gir dem påfyll i hverdagen. Alle vet hva som demotiverer og som de skulle ønske seg endring på.
Alt dette fikk vi frem, det ble notert på flipoverark og hengt opp.
Deretter prioriterte vi sammen de tre viktigste områdene for forbedring, diskuterte status her, målene, og hva som kan hindre oss i å nå dem. Deretter kom løsningene på plass og handlinger besluttet. Om 3 måneder er det nytt allmøte. Da er det sannhetens øyeblikk. Ble det noe av handlingene som ble besluttet?
Under den nye lederen er det all grunn til å regne med det!
Og det vesentlige her var å prioritere kun tre av alle de områdene det var ønsket bedring på. En ting av gangen ble her tre, som hang i sammen, og ikke en plan for å forbedre seg på alt. Det har en tendens til å bli en fiasko. Alt for ofte setter vi oss så mange mål samtidig at det ender med frustrasjon og mismot.
Til slutt kjørte lederen debrief; alle i salen ble bedt om å si noe om hva de likte best ved møtet. Det ble en oppløftende avslutning, og trolig var grunnen til det at alle ble involvert og fikk plass, og den nye leder fikk tillit fra folkene sine.
En del av min tilværelse fremover vil være å bistå i slike prosesser, og jeg ser lyst på fremtiden. Bare ring meg!
Herlig helg ønskes dere alle.
Sten
fredag 5. november 2010
Ny tilværelse
Kjære leser.
Jeg er inne i min første uke i den andre måned etter å ha vært konsernsjef i et stort selskap i mange år. Blir 66 senere denne måned.
Siste døgnet har det skjedd noe i "topplokket". Jeg har begynt å kjenne på hva jeg liker med den nye tilværelse, og også litt om hva jeg ikke liker, eller rettere; hva jeg tror jeg ikke kommer til å trives med hvis jeg ikke aktivt sørger for ikke å havne der. Blir dette forvirrende og uklart?
Jeg savner ikke jobben jeg forlot. Det var rett tidspunkt å trekke meg på etter en fantastisk reise med de mest utrolig gode medarbeidere som tenkes kan. En av dem tok en stor gruppe tidligere kolleger og jeg farvel med i går. Tore valgte å trekke seg samtidig med meg for å søke nye muligheter, og i går på TGIF på Karl Johan var vi samlet, de han selv hadde bedt om å få være sammen med den kvelden, og vi takket han av. Han har betydd så mye for så mange, det er ringer i vannet etter ham, og de rekker langt ut og det bekreftes i gjesters gode opplevelser og arbeidsglede ansatte har på restauranter som har vært under hans ansvarsområde. Han har også nå ny tilværelse. Jeg skal følge ham i årene som kommer, og det blir endel av min nye tilværelse. Å opprettholde og glede meg over vennskap vunnet gjennom teamwork i en årrekke. Den delen av tilværelsen ser jeg frem til.
Så kjenner jeg på meg her i stolen fredag kveld at jeg må virke, må være i virksomhet og bruke mine gaver. Jeg er ikke egnet for et liv hvor jeg ikke får brukt meg fullt ut, men jeg skal finne nye "jaktmarker". Jeg merker etter 5 uker i ny tilværelse at det er lett å vende meg til at det ikke er travelt mere, og å like det. Det er det jeg frykter; å gli inn i en tilværelse hvor det bare blir behagelig. Siste døgnet er jeg blitt bevisst på å ta initiativ til at det ikke blir slik.
Det kommer jeg til å få til. Da tror jeg også at jeg kan fortsette å blogge med refleksjoner og dele erfaringer fra den nye tilværelsen med mine lesere.
Tid til levering og henting av barnebarn blir det allikevel plass til. Håkon som blir 3 år neste gang sto klar i går morges; pappa er på "kurrs". Det var min første leveranse av ham. Herlig!
Vi følges. Ha en herlig helg.
Sten
Jeg er inne i min første uke i den andre måned etter å ha vært konsernsjef i et stort selskap i mange år. Blir 66 senere denne måned.
Siste døgnet har det skjedd noe i "topplokket". Jeg har begynt å kjenne på hva jeg liker med den nye tilværelse, og også litt om hva jeg ikke liker, eller rettere; hva jeg tror jeg ikke kommer til å trives med hvis jeg ikke aktivt sørger for ikke å havne der. Blir dette forvirrende og uklart?
Jeg savner ikke jobben jeg forlot. Det var rett tidspunkt å trekke meg på etter en fantastisk reise med de mest utrolig gode medarbeidere som tenkes kan. En av dem tok en stor gruppe tidligere kolleger og jeg farvel med i går. Tore valgte å trekke seg samtidig med meg for å søke nye muligheter, og i går på TGIF på Karl Johan var vi samlet, de han selv hadde bedt om å få være sammen med den kvelden, og vi takket han av. Han har betydd så mye for så mange, det er ringer i vannet etter ham, og de rekker langt ut og det bekreftes i gjesters gode opplevelser og arbeidsglede ansatte har på restauranter som har vært under hans ansvarsområde. Han har også nå ny tilværelse. Jeg skal følge ham i årene som kommer, og det blir endel av min nye tilværelse. Å opprettholde og glede meg over vennskap vunnet gjennom teamwork i en årrekke. Den delen av tilværelsen ser jeg frem til.
Så kjenner jeg på meg her i stolen fredag kveld at jeg må virke, må være i virksomhet og bruke mine gaver. Jeg er ikke egnet for et liv hvor jeg ikke får brukt meg fullt ut, men jeg skal finne nye "jaktmarker". Jeg merker etter 5 uker i ny tilværelse at det er lett å vende meg til at det ikke er travelt mere, og å like det. Det er det jeg frykter; å gli inn i en tilværelse hvor det bare blir behagelig. Siste døgnet er jeg blitt bevisst på å ta initiativ til at det ikke blir slik.
Det kommer jeg til å få til. Da tror jeg også at jeg kan fortsette å blogge med refleksjoner og dele erfaringer fra den nye tilværelsen med mine lesere.
Tid til levering og henting av barnebarn blir det allikevel plass til. Håkon som blir 3 år neste gang sto klar i går morges; pappa er på "kurrs". Det var min første leveranse av ham. Herlig!
Vi følges. Ha en herlig helg.
Sten
Abonner på:
Innlegg (Atom)
