Stadig nye muligheter!

Kjære lesere.

19 november ble jeg 67 år. Bare en vanlig årlig forekomst. Jeg har vært heldig igjen og har tilbakelagt nok et rimelig smertefritt år. Med det menes at jeg ikke har trent så det har smertet; det har ikke vært så krevende mål å nå siste året at jeg ikke har kunnet nå dem innenfor den dagsform jeg har hatt. Altså ganske mye på rutine hvor jeg har tatt ut av "erfaringsboksen" og gjenbrukt egen kunnskap. Den rekker ganske langt erfarer jeg, og mye av det jeg er god på i ledelses sammenheng er det fortsatt bruk for der jeg deltar.
Slikt slutter ikke brått ved oppnådd pensjonsalder bare en er besjeftiget med noe en liker å holde på med.

Jeg leder mange møter, og erfarer at det er opp til meg å sette en god stemning i møterommet fra starten av. Jeg kan f.eks. begynne et møte med å spørre hva de møtende har sett mest frem til foran dagens møte, og la hver enkelt i tur si noe om dette. Ved møtets slutt kan vi så oppsummere om det virkelig var noe å se frem til, og om den enkelte fikk møtt sitt eget behov. Jeg er styreleder i 3 virksomheter og har således stor innflytelse på den stemning som vil herske i møterommet.

Eller:"Hva liker dere best i dagens saksdokumenter?". Igjen fokus på det som er positivt og ros til den/de som har levert dokumenter. Det setter en positiv stemning igjen. Så enkelt å starte med, så sjeldent at noen gjør det.
Jeg trener selv på å huske en variant av eksemplene over hver eneste gang jeg sitter på møtelederplassen. Jeg kan også bidra fra møtedeltakerplassen ved å innlede mine innlegg med anerkjennelse av det som er gjort eller sagt av andre før jeg kommer med ev. spørrende eller kritiske spørsmål.

Det er således ikke overgang fra lønnsslipp til trygdeytelser og pensjon som hindrer forsatt "hjernedeltakelse" i samfunnslivet, men viljen- og evnen til å delta videre der det er åpninger for det.

Her i Hønefoss hvor jeg bor ble det før helgen besluttet av Norske Skog konsernet å legge ned Follum Fabrikker med 356 arbeidsplasser, og slik rammes også alle leverandører med sine sikkert like mange arbeidsplasser hardt.
Det må være tøft for dem det gjelder. Som styreleder i Ringerike Utvikling var jeg i et møte dagen derpå med bred deltakelse fra lokale samfunnsaktører; politikere, offentlig administrasjon, næringsliv og media. Vi var forenet i målet om å snu dette nederlaget til nye muligheter, selv om det på kort sikt ikke er mye hjelp i dette for dem som blir direkte rammet. Utledet av ordet SAMarbeid for nye muligheter etablerte vi oss som "Sambassadører" for det nye Ringerike!

Så kjære leser, dere skjønner at 67 år ikke er et stoppunkt for engasjement og deltakelse, men det åpner muligheter for flere valg og noe kortere arbeidsuker.

Ha en herlig førjulstid!

Sten