Unngå å tillegge motstandere standpunkter de ikke har!

Kjære leser.

Dette er professor Arne Næss sin tese nr 4 om saklighet.
Hans tese nr 3 hopper jeg over. Den lyder slik: Unngå tendensiøs flertydelighet.
Den trenger jeg lengere tankevirksomhet omkring før jeg er klar for refleksjon.
Men nå altså tese nr 4. Først kanskje litt refleksjon rundt begrepet motstander. I politikken synes det åpenbart at Jens Stoltenberg er Siv Jensens motstander, og vise versa. Vi kan straks gravlegge at en motstander i denne settingen er en fiende. En fiende vil ikke meg vel. En motstander har trolig andre mål og ofte motsatte innspill til løsninger enn jeg.

Næss maner oss til å ikke ha hypoteser om standpunkter motstanderen vår har, og som hun/han ikke har gitt uttrykk for. "Jeg er sikker på at det ligger noe annet under her enn det som kom frem i dagens møte" - "Hun mente sikkert noe annet enn det hun uttrykte, det så jeg på kroppsspråket hennes" - "Når han sa det på den måten han gjorde skjønte jeg at det ligger noe annet under".
Det er så lett å tillegge andre standpunkter som de ikke har gitt uttrykk for. Det riktig ukloke er å få en hypotese om hvilket standpunkt den andre egentlig har, og så begynne å forholde meg til det som om det er et faktum. Det er da det kan komme riktig galt ut.

Så hva er fasit når jeg får noen tanker om at den andre har en skjult agenda, et annet standpunkt enn det som kommer frem?
Det er da jeg investerer tid i å forsøke å forstå den andre. Det er da jeg f.eks. stiller et spørsmål på denne måten: "Har jeg forstått deg rett når jeg mener å ha oppfattet at din mening er at vi skal skrinlegge hele prosjektet før vi har fått testet ut om det virker?" Eller: "Jeg hørte deg argumentere sterkt for at det eneste som er mulig å få til er å gjøre som du sier. Altså helt motsatt av hva jeg mener. Hvilken effekt tror du det har på meg?"

Mitt poeng er altså å undersøke hva den andre mener og bli helt sikker på standpunktet den andre har. Det gjør jeg ved å stille spørsmål og prøve å forstå den andres vinkel eller argument for sin løsning.
Bare ved å stille gode spørsmål og være utholdende i å finne ut bakgrunnen for den andres standpunkt kan jeg gravlegge mine egne fantasier og hypoteser.
Så er ikke det lett og enkelt, men viktig og nødvendig. Det kan føre til at jeg skjønner den andres standpunkt godt selv om jeg kan være rykende uenig.

Det hender ikke helt sjeldent at det kan sitte en "motstander" på andre siden av middagsbordet. Det er i hjemlige "farvann" at hypotesene kan trives godt. Da er det ikke minst viktig å være tydelig i spørsmålene, før hypotesene får grobunn og stemningen laber. Krevende dette på hjemmefronten dere? Lykke til med å bli den gode spørsmålsstiller!

Ha en herlig helg.

Sten

Unngå tendensiøs gjengivelser av stridsspørsmål

Kjære leser.

Ovennevnte tese er professor Arne Næss sin tese nr 2 om saklighet.
Jeg omhandlet hans tese nr 1 i forrige blogg.

Ordet tendensiøs betyr "forutinntatt, partisk, ubalansert".
La meg ta et tenkt eksempel. "Jeg sier til Eva, min kone, at jeg tar en tur over til naboen.( La oss kalle dem Kari og Ola.) Jeg er tilbake om en times tid."
Over hos Kari og Ola får jeg kaffe, men de fortsetter sin høylytte krangel om ulike prioriteringer foran et planlagt nybilkjøp. Hun er mest opptatt av sikkerhet og miljøutslipp. Han av utseende, merkenavn og motorstørrelse.
Da jeg kom hjem spurte Eva om hvordan det sto til hos naboen. Jeg svarte at de krangla så busta føyk om valg av bilmerke og type, og at Kari var helt ubalansert og ikke hadde særlig greie på hva som åpenbart er det beste valget.
Jeg valgte altså en relativt ubalansert beskrivelse av det opplevde, partisk og forutinntatt som jeg var. Trolig ville Eva umiddelbart ha tatt Karis parti, og vi hadde startet vår interne krangel med et helt håpløst utgangspunkt.
Tenk om jeg hadde klart følgende på Evas spørsmål:"Det står i og for seg bra til hos Kari og Ola, men jeg ble tilhører til en intern diskusjon i forbindelse med deres forestående bilkjøp. Kari er åpenbart mest opptatt av sikkerhet og CO2 utslipp, mens Ola har mest lyst på rett merke og stor motor. Det er stor avstand dem i mellom og det skal bli spennede å høre hva de til slutt lander på".

Jeg vil helt sikkert stadig komme opp i situasjoner der jeg selv kommer i debatt og uenighet om standpunkt i ulike saker, og hvor det blir meg som skal fortelle om dette til andre. Jeg hører stadig fra andre beskrivelser fra deres opplevelser fra møter hvor løsninger ikke er funnet, og det er ikke uvanlig med tendensiøs beskrivelse av slike situasjoner.

Dette er kanskje en av mine mest krevende treningsarenaer; gå inn i møter og diskusjoner hvor jeg vet det hersker ulike meninger med respekt for den/de andres standpunkter og ståsteder, og slik at effekten jeg har på dem er at jeg oppleves som en som møter dem med respekt og anerkjennelse.

Jeg skal jobbe hardt med ikke å beskrive situasjonen og menneskene jeg møter i ulike settinger med beskrivelser til andre som:"Det var ikke anderledes enn ventet. De skjønner ikke mye av hva det dreier seg om. Hun hadde helt sikket en skjult agenda. Osv.osv."

Nøktern og saklig beskrivelse er både mere kortfattet og bidrar bedre til at den som får min historie berettet kan gjøre seg opp en mening om hvilke gode spørsmål jeg skal stilles i sakens anledning.
Jeg kunne fortsatt lenger her, men like greit kanskje at mine lesere tenker gjennom hvordan den enkelte kan ta tese nr 2 til seg og trene på å unngå forutinntatte standpunkter og partisk og ubalansert gjengivelse av noe som kan beskrives nøkternt og følelsesløst.
Lykke til!

Og god ukeslutt.

Sten

De neste hundre år

Under denne tittel skrev Johan Galtung en kronikk om professor Arne Næss, Norges ubestridt største filosof, som ville ha fylt 100 år 27 januar i år.
Arne Næss hadde seks teser om saklighet og jeg tenkete jeg skulle utfordre meg selv med å omtale hver av dem i en blogg etter lang tids bloggtørke fra min side.
Det faktum at jeg ble pensjonist pr. 19/11-2011 har gjor noe med meg. Jeg må lære meg en ny måte å håndtere tilværelsen på. Det ikke å skulle møte opp hver dag på en arbeidsplass etter 45 års fast ansettelse og oppmøte i et kollegialt felleskap er en skikkelig endring.
Jeg har ordnet meg med hjemmekontor og henting av Eivind, barnebarn på 7 år, i nabohuset, for transport til skolen hans kl.08.00, på alle dager jeg ikke drar av gårde til utøvelse av styreverv eller annen beskjeftigelse.
Slik opprettholder jeg vanen med opp om morgenen og kjenner at det er rett.

Så til tese 1 om saklighet:
"Unngå personkarakteristikker og påstander om motiver, gå til saken"

Det er så lett å tillegge andre motiver jeg ikke vet om de har. Da får fantasien fritt spillerom: "Han har sikkert en skjult agenda". "Det ligger sikkert noe annet bak". "Hun er alltid så skråsikker og dominerende". "Han er en skikkelig drittstøvel. Lurer på hva som ligger bak?"

Jeg skal ikke unndra meg selv fra å ha hatt slike tanker om andre, og heller ikke unndra meg å for å ha krakterisert andre for egne kolleger eller venner i ulike sammenhenger.
Arne Næss sier: Gå til saken!
Nå er mediene fulle av en anmeldt voldtekt av en ung tillitsvalgt i Venstre. En leder i Venstre er beskyldt for dette.
I går kveld kom det frem i nyhetene at Trine Skei Grande allerede for en tid tilbake var varslet om at den anmeldte personenen hadde opptrådd utilbørlig ovenfor en kvinnelig person i Venstre. Skei Grande opplyste om at hun hadde bestemt seg for å ta opp dette med den anmeldte, men det hadde det ikke vært tid for. Den helt nødvendige samtalen var utsatt. Trolig var det vanskelig for Skei Grande å ta dette opp. Derfor utsettelsen. Tid er alltid i slike sammenhenger en dårlig unnskyldning.
Jeg klandrer henne ikke overhode, og hun har håndtert saken ellers på en flott måte.

Etter Arne Næss sin tese var det ett å gjøre. Ikke utsett noe helt nødvendig, ikke karakteriser personen, ikke bruk tid på motiver. Gå rett til sakens kjerne straks du har fått tilgang til informasjon om noe det må gjøres noe med.

Av psykologsøstrene Ihlen har jeg, og mange med meg, lært at ingen er pr. definisjon dominerende, en drittsekk, håpløs, vanskelig å ha med å gjøre, lat eller liknende.
Det er effekten den andre personen har på meg som er saken i forhold til meg. "Han har en drittsekkk effekt på meg", men er ikke en drittsekk. Vennenne hans vil aldri si det om den personen som har slik effekt på meg.

Det jeg har å gjøre er uten opphold å ta initiativ til den nødvendige samtalen for å få snakket med den andre om saken.
Og kunsten er da å starte samtalen på en måte som ikke oppleves som et angrep, men heller om hva jeg føler i forhold til saken. Det har jeg blogget om tidligere tror jeg, og slutter med dette denne blogg.Det kan en ny blogg vies til; omigjen om den nødvendige samtalen.

Ha en herlig ukeslutt (om jeg har noen som følger meg etter det lange oppholdet).
Ny tese ved neste ukes slutt.

Sten