fredag 16. mars 2012

Ros og anerkjennelse og litt om saklighet.

Kjære leser.

Etter noen runder med professor Arne Næss sine teser om saklighet
nevner jeg igjen hans første tese:
"Unngå personkarakteristikker og påstander om motiver, gå til saken"
Jeg må nesten hver dag minne meg om dette. Det er virkelig energi på avveie å bruke tid på og spekulere i mulige motiver hos andre og så forholde meg til dem som en realitet. Slik utsetter jeg bare en nødvendig handling:
"Du, jeg trenger å snakke med deg om en sak. Jeg har oppfattet deg slik at du mener at det jeg gjorde i saken vi hadde oppe i forrige uke var uklokt. Har jeg oppfattet deg rett?"
Dette er et eksempel på å "gå til saken". Jeg bruker ikke tid på å karakterisere den andre som vrang og vanskelig, jeg bruker ikke tid på å tenke på om den andre har et skjult motiv. Jeg går rett på og tar opp noe som uroer meg, og jeg kaster ikke bort tiden. Jeg tar det nå! Klok mann han Arne Næss.

Så til ros og anerkjennelse.
Det er det etter mitt skjønn altfor lite av i møter og samvær og der mulighetene åpenbart finnes hver dag. Og når noen blir rost eller anerkjent blr den angjeldene personen sett og satt pris på.
Jeg fikk anledning til å treffe en veldig klok og reflektert doktorgradsstudent på 29 år i forrige uke. Han kom til Norge som 13 åring fra Etiopia. Vi kommer sikkert til å legge merke til denne karen i norsk samfunnsliv om noen år.
Blant mange saker vi snakket om, min eldste bror er mentor for ham, og derfor ble jeg den heldige som traff denne karen, var noe han hadde opplevd som litt urettferdig og sårende. Sjefen hans hadde gitt ham enn skikkelg korreks i manges påhør fordi han ankom for sent til et møte. Dette følte han urettferdig og sårende og jeg fikk et inntrykki av at hans sjef kanskje ikke var av det helt kloke "slaget".
Jeg spurte ham så om hva han trodde sjefen hans sa om ham til andre. Da fortale han at hun helt sikker snakket godt om ham, og han hadde flere eksempler på det. Det viste seg at han satte stor pris på sjefen, men det inntrufne såret ham svært.
Jeg spurte ham så hvor ofte han ga ros og anerkjennelse til sin sjef. Det hadde han aldri tenkt på, men det kommer han åpenbart nå til å gjøre.
"Du, jeg er veldig glad for å ha deg som sjef. Du har bidratt masse til det jeg nå får til. Så har jeg en sak jeg må drøfte med deg, og som jeg trenger din hjelp til. Husker du at du ga meg en korreks foran alle de andre da jeg kom for sent i møtet i forrige uke. Jeg ble veldig lei meg. Det var dumt å komme for sent. Så tenker jeg at jeg hadde hatt mere nytte av at du hadde tatt dette opp med meg etter møtet enn i møtet. Fint om du hjelper meg til å forstå hvordan jeg må opptre så slike hendelser ikke inntreffer igjen."

Tenk på alle de muligheter vi har hver dag til å gi ros og positiv oppmerksomhet til andre. Det er trolig et godt treningsområde for alle. Alle gjør jo i utgangspunktet sitt beste for å løse oppgavene sine på en god måte. Vi som har kolleger kan jo si fra til kollegaen at "jeg synes du var veldig flink med den kunden", og hvorfor jeg syntes det. Trolg blir den andre glad. "Hei sjef, det er hyggelig å jobbe under din ledelse. Gleder meg hver dag til det".
Til kassadamen:"Det var et godt smil og fin øyekontakt du ga meg". Troligt ikke det de får høre hver dag.
Tren på daglig gledelse.
Ha en herlig ukeslutt.

Sten

søndag 11. mars 2012

Professor Næss sine to siste teser.

Kjære leser.

Etter en ukes ferie i det absolutte slaraffenliv dukker jeg på denne kveldsstund ned i Arne Næss sine siste to teser om saklighet. De er ganske formidable:

1. Unngå fremstillinger som er usanne, ufullstendige, skjeve, holder tilbake relevant informasjon.
2. Unngå ironi, sarkasme, skjellsord, overdrivelser eller trusler.

Det er relatvit åpenbart at Næss har rett i at disse to teser om saklighet er noe jeg og andre bør rette oss etter.
I den siste tesen er kanskje dette med det å unngå ironi og sarkasme særdeles vesentlig. Jeg ble for tre år siden spurt av min gode coach og mentor Terje Skriver om jeg av og til hadde ironiske kommentarer eller utsagn til innspill fra min kone Eva. Foranledningen var en coaching samtale hvor jeg spilte inn noen utfordringer jeg opplevde å ha på "hjemmefronten". (Artig begrep dette "hjemmefronten". Forutsetter altså minst to fronter, ofte betegnelser i krigføring).
Jeg skjønte der og da at jeg nok ubevisst ofte kunne komme med utsagn av typen "Du mener vel ikke det du sier nå" eller "har du funnet på dette sjæl" eller liknende. Helt håpløse utsagn fra min side og overhode ikke egnet til å bygge glede og aksept for meg hos min kone. Jeg dro hjem den dagen med beslutningen om å komme hjem som en trivelig fyr og gjøre det hver dag resten av livet. I hovedsak har jeg klart det.
Allikevel glipper det av og til, og senest for en uke siden måtte jeg beskjemmet ta i mot alvorlg korreks fra min bedre halvdel hvor jeg ikke levde opp til Næss sine teser av i dag. Nå er jeg inne i en ny og bevisst treningsperiode!

Det er etter min erfaring ingen oppside i forhold til forhandlinger om store og viktige kontrakter og avtaler i forretningsforhold eller i viktige samtaler om vesentlige problemstillinger i parforhold, å holde "kortene" tett til brystet eller komme med ufullstendig informasjon, for å oppnå egne fordeler.
Takke meg til for litt god naivitet og åpenhet, og bruke mine evner til å bli godt likt og respektert for å spille med helt åpne kort.
Det er etter min erfaring ingen nedside ved det.

Jeg tenker at jeg ikke trenger å komme med ytterligere kommentarer til hans siste to teser. Jeg har delt dem med dere. Vi har trolig alle stor nytte av å ha dem nær tilgjengelige, kanskje nedskrvet i en ramme på pulten eller på hendig sted i et fellesrom hjemme.

Ha en herlig uke. Og hurra for Tora Berger og Marit Bjørgen

Sten