Kjære leser.
"Jeg går like fort som før, men det tar lengre tid" sa en mann på min alder forleden dag. Jeg gikk mye på ski på forvinteren, jeg tok i like hardt som før, stadig med vorsteh Delta foran festet i beltet mitt, men samme strekning tar litt lengre tid enn før for hvert år.
Og så går jeg de samme vante turer i de de samme gamle sporene. Der jeg er kjent, og der jeg trives, der jeg er trygg og kjenner utforkjøringene, og hvordan jeg skal ta dem på ulikt føre og underlag.
Det er noe deilig trygt i gamle spor, og så spurte jeg ,meg selv en dag. Hvorfor ikke prøve en ny rute, nye spor og det litt ukjente. Mitt ubevisste jeg sa nei, og jeg tok en av de kjente rutene igjen. Fin tur, god opplevelse, og jeg behersket alt. Og tro meg, jeg treffer de samme folkene der også, de jeg er på hei med, og noen jeg kjenner så godt at det blir en prat av det. Og slik kan jeg godt fortsette de nærmeste årene. Men nye opplevelser blir det neppe, bare gode.
Ser jeg så tilbake på yrkeslivet mitt og erfaringer gjort der ser jeg at hadde jeg holdt på i jobben slik jeg holder på i skiløypene hadde det ikke skjedd mye under mitt lederskap. Det er i sannhet lite nytt i gamle spor, og kommer man ikke over i nytt spor i tide glir man umerkelig inn i stagnasjon og ut av markedet, hvilket marked man enn måtte virke i.
Man kan i og for seg holde seg i samme spor, men oppdatere og fornye utstyret sitt og virkemidlene som må til for å øke tempo og resultater. Det har mange gjort som har forbedret tidene sine under ellers like forhold i Birkebeineren, og hadde de ikke tatt de nye metoder i bruk hadde de ikke prestert på nivået de ønsker å ligge på. Poenget her er at Birkerbeiner utøveren følger med på trender og tester ut utstyr som trenges for å forbedre resultatene sine.
Hvor flinke er vi når det gjelder å utføre jobben vår i det daglige? Hvor høye mål setter vi for egen prestasjon i arbeidet, og hvor flinke er vi til å oppsøke nye metoder, endre fra gamle vaner til trening på nye vaner til de sitter og gir ønskede resultater? Hvor flinke er vi til å sikre oss tilbakemeldinger på egne prestasjoner så vi finner ut om vi har klatret på "resultatlista"? Legger vi lista kollektivt i gruppa vår og trener sammen så vi alle kan bli målt på fremgang?
I business måles vi uansett i forhold til økonomiske resultater. Går det bedre er det et resultat av godt arbeid og som oftest bedre innsats og markedstilpasning. Går det dårligere er det sjelden noe vi kan føre opp på konto for uflaks. Øker sykefraværet i avdelingen min over tid er det trolig ikke fysisk helse som forringes, men årsaken å finne i økende mistrivsel.Da må jeg ta megt selv i nakken og skjønne at det er meg det kommer an på.
Det nærmer seg helg, den blir lang og skal "inntas" på hytta på Filefjell. 1 mai setter vi flagget i uteholder og feirer at vi ble født i verdens beste land å bo i og at landets rikeste ressurs er arbeidsstokken, vel verdt å flagge for.
Så skal jeg holde meg i samme sporet i kommende blogg med fordypning i egne erfaringer med sporskifter som har hatt skjellsettende virkning.
God ukeslutt og god 1 mai.
Sten
torsdag 26. april 2012
fredag 20. april 2012
Om tydelighet i hverdagen- og ellers!
Kjære leser.
Forrige fredag ble jeg utfordret av en som leser mine innlegg på bloggen. Han opplevde at jeg i mine blogger fremstår som en som er blitt litt vel rund og mild i kanten, og at dette ikke stemte med det inntrykk han hadde av meg i settinger der våre veier krysses i jobbsammenheng. Jeg er styreleder i en virksomhet der han er innleid og bidrar med stor kunnskap, autoritet og med en særlig evne til å gjennomføre krevende prosjekter ved å få til det gode samspill.
Hans eget møte den dagen ble underveis i vår samtale, hvor også hans sjef deltok, utsatt, og vi fikk anledning til et dypdykk i årsaken til hvorfor mine blogger hadde en annen effekt på ham enn det han opplevde ellers.
Det viste seg etterhvert at vi nok ser nokså likt på hva som skaper resultater, mens vi med ulike ståsteder og faktiske kunnskaper hadde jobberfaring fra ulike felt.
Det ble to flotte timer som vi alle hadde nytte av og alle gikk nok litt klokere videre til våre ulike oppgaver.
Jeg måtte så utfordre meg selv i å blogge med "tydelighet" som tema. Hvis jeg for mange fremstår som en som er blitt vel "mjuk", og følgelig lite tydelig, så tenker jeg at jeg både må reflektere over hvordan slik effekt kan trekke ut av mine blogger, og så tydeliggjøre at "gamle Magnus" er ikke en man "køxxxx" med.
Jeg tror jeg aldri har vært sint på jobb noen gang. Irritert, stram i maska, med et kroppsspråk som har fortalt at dette liker jeg ikke; det har skjedd og jeg tror det har hatt sterk effekt på mine omgivelser. Jeg har lært av Terje Skriver, min coach, at vi alle til enhver tid "gir uttrykk for vårt mest påtrengende behov"! Underbevisstheten vår styrer oss i stor og sterk grad. Mitt mest påtrengende behov har aldri vært å fremstå som sint. Jeg tror det bare skaper frykt og usikkerhet og den sinte høster ikke samarbeidsvilje og trygghet. Men jeg har vært og er opptatt av å være forutsigbar og tydelig. I all min ferd prøver jeg på det. Tydelighet skaper trygghet og forutsigbarhet når formen for tydelighet er konsekvent og følger samme linje/samme politikk om du vil.
Så har jeg lært at når jeg makter å investere først i å forstå den andre før jeg blir forstått selv, først og fremst gjennom å stille de gode spørsmål og være mest opptatt av den andres velbefinnende enn meg selv, da bidrar jeg mest til vår felles fremgang. Så kan godt samtalen konkludere med stor tydelighet og krav til hva som må skapes, oppnås eller presteres, og tiden frem dit kan ta noe lengere tid enn ved bruk av andre metoder, men min erfaring er at det virker godt og er resultatskapende.
Takk Asbjørn for klargjøring av egne tanker, og takk for at jeg får være på lag med deg.
God helg.
Sten
Forrige fredag ble jeg utfordret av en som leser mine innlegg på bloggen. Han opplevde at jeg i mine blogger fremstår som en som er blitt litt vel rund og mild i kanten, og at dette ikke stemte med det inntrykk han hadde av meg i settinger der våre veier krysses i jobbsammenheng. Jeg er styreleder i en virksomhet der han er innleid og bidrar med stor kunnskap, autoritet og med en særlig evne til å gjennomføre krevende prosjekter ved å få til det gode samspill.
Hans eget møte den dagen ble underveis i vår samtale, hvor også hans sjef deltok, utsatt, og vi fikk anledning til et dypdykk i årsaken til hvorfor mine blogger hadde en annen effekt på ham enn det han opplevde ellers.
Det viste seg etterhvert at vi nok ser nokså likt på hva som skaper resultater, mens vi med ulike ståsteder og faktiske kunnskaper hadde jobberfaring fra ulike felt.
Det ble to flotte timer som vi alle hadde nytte av og alle gikk nok litt klokere videre til våre ulike oppgaver.
Jeg måtte så utfordre meg selv i å blogge med "tydelighet" som tema. Hvis jeg for mange fremstår som en som er blitt vel "mjuk", og følgelig lite tydelig, så tenker jeg at jeg både må reflektere over hvordan slik effekt kan trekke ut av mine blogger, og så tydeliggjøre at "gamle Magnus" er ikke en man "køxxxx" med.
Jeg tror jeg aldri har vært sint på jobb noen gang. Irritert, stram i maska, med et kroppsspråk som har fortalt at dette liker jeg ikke; det har skjedd og jeg tror det har hatt sterk effekt på mine omgivelser. Jeg har lært av Terje Skriver, min coach, at vi alle til enhver tid "gir uttrykk for vårt mest påtrengende behov"! Underbevisstheten vår styrer oss i stor og sterk grad. Mitt mest påtrengende behov har aldri vært å fremstå som sint. Jeg tror det bare skaper frykt og usikkerhet og den sinte høster ikke samarbeidsvilje og trygghet. Men jeg har vært og er opptatt av å være forutsigbar og tydelig. I all min ferd prøver jeg på det. Tydelighet skaper trygghet og forutsigbarhet når formen for tydelighet er konsekvent og følger samme linje/samme politikk om du vil.
Så har jeg lært at når jeg makter å investere først i å forstå den andre før jeg blir forstått selv, først og fremst gjennom å stille de gode spørsmål og være mest opptatt av den andres velbefinnende enn meg selv, da bidrar jeg mest til vår felles fremgang. Så kan godt samtalen konkludere med stor tydelighet og krav til hva som må skapes, oppnås eller presteres, og tiden frem dit kan ta noe lengere tid enn ved bruk av andre metoder, men min erfaring er at det virker godt og er resultatskapende.
Takk Asbjørn for klargjøring av egne tanker, og takk for at jeg får være på lag med deg.
God helg.
Sten
onsdag 11. april 2012
"Det sitter langt inne"
Kjære leser.
Jeg holdt et foredrag for ca 250 skoleledere i Confex regi på et hotel på Gardermoen en tid før påske. Temaet var ledelse og verdier og samspill. Jeg fortalte min historie om mitt lederskap gjennom mer enn 40 år, og det ble naturlig å snakke om helt personlige erfaringer med kolleger og kursvenner jeg har hatt nær omgang med over flere tiår.
Jeg bruker illustrasjoner under foredrag og snakker om temaer hvor bildene har relevans for det jeg snakker om. Et bilde var av et stort lukket skjell og mitt anliggende i den settingen var å fortelle om skjellsettende opplevelser.
Det er min erfaring at det har sittet langt inne hos meg å makte og endre min egen atferd der den åpenbart har virket negativt på andre eller hvor jeg har opptrådd slik at jeg bokstavelig talt ikke er blitt godt likt.
Jeg sa til Bente Marie Ihlen, en mangeårig venn og veileder, psykolog, en gang at jeg hadde kommet frem til at "har jeg et problem jeg ikke vet om kan jeg ikke gjøre noe med det". Et banalt eksempel: Jeg har åpen buksesmekk og gjør ikke noe med det før noen gjør meg oppmerksom på det. Bente Marie svarte meg da: Men da Sten har du ikke et problem. Et problem jeg ikke vet at jeg har, altså en atferd som oppfattes negativ av andre, er ikke et problem for meg. Det kan være plagsomt for andre der jeg er deres sjef eller kollega. Og opptrer jeg slik at jeg har negativ effekt på folk jeg treffer første gang, er det ikke slik at jeg ønsker slik effekt.
De ganger jeg er gjort oppmerksom på av andre at jeg har negativ effekt på dem har nærmest aldri kommet "tidsnok". Trolig har jeg fått feedback som har vært tydelig nok, både i form av negativt kroppspråk på mine ytringer eller på lett skjulte innspill om at jeg med fordel kan endre aferd i spesielle settinger eller i forhold til enkelte personer. Slik endring ville i alle tilfeller uansett vært til min fordel. Hvorfor har jeg da ikke reagert på de mange innspill jeg bevisst eller ubevisst har mottatt. Hvorfor har det sittet så langt inne å endre uønsket atferd?
Tilbake til et av mine egne erfarte utsagn: Det er ingen premie uten smerte! Det har alltid vært slik at mine atferdsendringer er kommet etter særdeles kraftig og modig feedback fra noen som har villet meg vel, men har først gitt meg den når de har følt det kunne ha effekt. Derfor skjellet som illustrasjon. Noen skjell er harde å åpne, men når det er åpent er "innholdet" godt.
Derfor venner er det et poeng å etablere en vane med alltid å sjekke av egen effekt på andre etter møter og samtaler ved å spørre om effekten vi har hatt på den/de andre. Slutte møtet med å spørre om hva de har likt best i dag, eller at jeg som møtedeltaker tør å si ved møtets slutt hva jeg har likt, og hva jeg har reagert negativt på. Jeg trenger feedback og andre bør forvente å få det fra meg. Alltid vinklet positvit! Det er en treningssak. Evig treniungsområde for meg. Lykke til dere.
Sten
Jeg holdt et foredrag for ca 250 skoleledere i Confex regi på et hotel på Gardermoen en tid før påske. Temaet var ledelse og verdier og samspill. Jeg fortalte min historie om mitt lederskap gjennom mer enn 40 år, og det ble naturlig å snakke om helt personlige erfaringer med kolleger og kursvenner jeg har hatt nær omgang med over flere tiår.
Jeg bruker illustrasjoner under foredrag og snakker om temaer hvor bildene har relevans for det jeg snakker om. Et bilde var av et stort lukket skjell og mitt anliggende i den settingen var å fortelle om skjellsettende opplevelser.
Det er min erfaring at det har sittet langt inne hos meg å makte og endre min egen atferd der den åpenbart har virket negativt på andre eller hvor jeg har opptrådd slik at jeg bokstavelig talt ikke er blitt godt likt.
Jeg sa til Bente Marie Ihlen, en mangeårig venn og veileder, psykolog, en gang at jeg hadde kommet frem til at "har jeg et problem jeg ikke vet om kan jeg ikke gjøre noe med det". Et banalt eksempel: Jeg har åpen buksesmekk og gjør ikke noe med det før noen gjør meg oppmerksom på det. Bente Marie svarte meg da: Men da Sten har du ikke et problem. Et problem jeg ikke vet at jeg har, altså en atferd som oppfattes negativ av andre, er ikke et problem for meg. Det kan være plagsomt for andre der jeg er deres sjef eller kollega. Og opptrer jeg slik at jeg har negativ effekt på folk jeg treffer første gang, er det ikke slik at jeg ønsker slik effekt.
De ganger jeg er gjort oppmerksom på av andre at jeg har negativ effekt på dem har nærmest aldri kommet "tidsnok". Trolig har jeg fått feedback som har vært tydelig nok, både i form av negativt kroppspråk på mine ytringer eller på lett skjulte innspill om at jeg med fordel kan endre aferd i spesielle settinger eller i forhold til enkelte personer. Slik endring ville i alle tilfeller uansett vært til min fordel. Hvorfor har jeg da ikke reagert på de mange innspill jeg bevisst eller ubevisst har mottatt. Hvorfor har det sittet så langt inne å endre uønsket atferd?
Tilbake til et av mine egne erfarte utsagn: Det er ingen premie uten smerte! Det har alltid vært slik at mine atferdsendringer er kommet etter særdeles kraftig og modig feedback fra noen som har villet meg vel, men har først gitt meg den når de har følt det kunne ha effekt. Derfor skjellet som illustrasjon. Noen skjell er harde å åpne, men når det er åpent er "innholdet" godt.
Derfor venner er det et poeng å etablere en vane med alltid å sjekke av egen effekt på andre etter møter og samtaler ved å spørre om effekten vi har hatt på den/de andre. Slutte møtet med å spørre om hva de har likt best i dag, eller at jeg som møtedeltaker tør å si ved møtets slutt hva jeg har likt, og hva jeg har reagert negativt på. Jeg trenger feedback og andre bør forvente å få det fra meg. Alltid vinklet positvit! Det er en treningssak. Evig treniungsområde for meg. Lykke til dere.
Sten
Abonner på:
Innlegg (Atom)
