Det er lite nytt i det gamle sporet!

Kjære leser.

"Jeg går like fort som før, men det tar lengre tid" sa en mann på min alder forleden dag. Jeg gikk mye på ski på forvinteren, jeg tok i like hardt som før, stadig med vorsteh Delta foran festet i beltet mitt, men samme strekning tar litt lengre tid enn før for hvert år.

Og så går jeg de samme vante turer i de de samme gamle sporene. Der jeg er kjent, og der jeg trives, der jeg er trygg og kjenner utforkjøringene, og hvordan jeg skal ta dem på ulikt føre og underlag.
Det er noe deilig trygt i gamle spor, og så spurte jeg ,meg selv en dag. Hvorfor ikke prøve en ny rute, nye spor og det litt ukjente. Mitt ubevisste jeg sa nei, og jeg tok en av de kjente rutene igjen. Fin tur, god opplevelse, og jeg behersket alt. Og tro meg, jeg treffer de samme folkene der også, de jeg er på hei med, og noen jeg kjenner så godt at det blir en prat av det. Og slik kan jeg godt fortsette de nærmeste årene. Men nye opplevelser blir det neppe, bare gode.

Ser jeg så tilbake på yrkeslivet mitt og erfaringer gjort der ser jeg at hadde jeg holdt på i jobben slik jeg holder på i skiløypene hadde det ikke skjedd mye under mitt lederskap. Det er i sannhet lite nytt i gamle spor, og kommer man ikke over i nytt spor i tide glir man umerkelig inn i stagnasjon og ut av markedet, hvilket marked man enn måtte virke i.
Man kan i og for seg holde seg i samme spor, men oppdatere og fornye utstyret sitt og virkemidlene som må til for å øke tempo og resultater. Det har mange gjort som har forbedret tidene sine under ellers like forhold i Birkebeineren, og hadde de ikke tatt de nye metoder i bruk hadde de ikke prestert på nivået de ønsker å ligge på. Poenget her er at Birkerbeiner utøveren følger med på trender og tester ut utstyr som trenges for å forbedre resultatene sine.

Hvor flinke er vi når det gjelder å utføre jobben vår i det daglige? Hvor høye mål setter vi for egen prestasjon i arbeidet, og hvor flinke er vi til å oppsøke nye metoder, endre fra gamle vaner til trening på nye vaner til de sitter og gir ønskede resultater? Hvor flinke er vi til å sikre oss tilbakemeldinger på egne prestasjoner så vi finner ut om vi har klatret på "resultatlista"? Legger vi lista kollektivt i gruppa vår og trener sammen så vi alle kan bli målt på fremgang?

I business måles vi uansett i forhold til økonomiske resultater. Går det bedre er det et resultat av godt arbeid og som oftest bedre innsats og markedstilpasning. Går det dårligere er det sjelden noe vi kan føre opp på konto for uflaks. Øker sykefraværet i avdelingen min over tid er det trolig ikke fysisk helse som forringes, men årsaken å finne i økende mistrivsel.Da må jeg ta megt selv i nakken og skjønne at det er meg det kommer an på.

Det nærmer seg helg, den blir lang og skal "inntas" på hytta på Filefjell. 1 mai setter vi flagget i uteholder og feirer at vi ble født i verdens beste land å bo i og at landets rikeste ressurs er arbeidsstokken, vel verdt å flagge for.
Så skal jeg holde meg i samme sporet i kommende blogg med fordypning i egne erfaringer med sporskifter som har hatt skjellsettende virkning.
God ukeslutt og god 1 mai.

Sten