onsdag 11. april 2012

"Det sitter langt inne"

Kjære leser.

Jeg holdt et foredrag for ca 250 skoleledere i Confex regi på et hotel på Gardermoen en tid før påske. Temaet var ledelse og verdier og samspill. Jeg fortalte min historie om mitt lederskap gjennom mer enn 40 år, og det ble naturlig å snakke om helt personlige erfaringer med kolleger og kursvenner jeg har hatt nær omgang med over flere tiår.

Jeg bruker illustrasjoner under foredrag og snakker om temaer hvor bildene har relevans for det jeg snakker om. Et bilde var av et stort lukket skjell og mitt anliggende i den settingen var å fortelle om skjellsettende opplevelser.

Det er min erfaring at det har sittet langt inne hos meg å makte og endre min egen atferd der den åpenbart har virket negativt på andre eller hvor jeg har opptrådd slik at jeg bokstavelig talt ikke er blitt godt likt.
Jeg sa til Bente Marie Ihlen, en mangeårig venn og veileder, psykolog, en gang at jeg hadde kommet frem til at "har jeg et problem jeg ikke vet om kan jeg ikke gjøre noe med det". Et banalt eksempel: Jeg har åpen buksesmekk og gjør ikke noe med det før noen gjør meg oppmerksom på det. Bente Marie svarte meg da: Men da Sten har du ikke et problem. Et problem jeg ikke vet at jeg har, altså en atferd som oppfattes negativ av andre, er ikke et problem for meg. Det kan være plagsomt for andre der jeg er deres sjef eller kollega. Og opptrer jeg slik at jeg har negativ effekt på folk jeg treffer første gang, er det ikke slik at jeg ønsker slik effekt.

De ganger jeg er gjort oppmerksom på av andre at jeg har negativ effekt på dem har nærmest aldri kommet "tidsnok". Trolig har jeg fått feedback som har vært tydelig nok, både i form av negativt kroppspråk på mine ytringer eller på lett skjulte innspill om at jeg med fordel kan endre aferd i spesielle settinger eller i forhold til enkelte personer. Slik endring ville i alle tilfeller uansett vært til min fordel. Hvorfor har jeg da ikke reagert på de mange innspill jeg bevisst eller ubevisst har mottatt. Hvorfor har det sittet så langt inne å endre uønsket atferd?

Tilbake til et av mine egne erfarte utsagn: Det er ingen premie uten smerte! Det har alltid vært slik at mine atferdsendringer er kommet etter særdeles kraftig og modig feedback fra noen som har villet meg vel, men har først gitt meg den når de har følt det kunne ha effekt. Derfor skjellet som illustrasjon. Noen skjell er harde å åpne, men når det er åpent er "innholdet" godt.

Derfor venner er det et poeng å etablere en vane med alltid å sjekke av egen effekt på andre etter møter og samtaler ved å spørre om effekten vi har hatt på den/de andre. Slutte møtet med å spørre om hva de har likt best i dag, eller at jeg som møtedeltaker tør å si ved møtets slutt hva jeg har likt, og hva jeg har reagert negativt på. Jeg trenger feedback og andre bør forvente å få det fra meg. Alltid vinklet positvit! Det er en treningssak. Evig treniungsområde for meg. Lykke til dere.

Sten

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar