tag:blogger.com,1999:blog-4529680654748948082024-02-08T05:07:54.339+01:00Sten's refleksjonerSten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.comBlogger76125tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-66118857977405479672012-05-20T22:43:00.000+02:002012-05-20T22:43:00.678+02:00Om bivirkningerKjære leser.<br />
<br />
Jeg er av min kone noen ganger blitt kalt naiv eller godtroende. Ikke slik at det har plaget meg eller at hun har ment at min naivitet eller godtroenhet har gitt med skikkelige problemer, men hun har mye sunn skepsis i seg, og mener jeg godt kunne hatt mere av det.<br />
<br />
Jeg sitter her foran min pc og utfordrer meg selv på å finne tema for en søndagsblogg. Fra en bok som har tittelen: "Det skal merkes at vi lever" hvor to av Danmarks markante personligheter utdyper mange tema hentet jeg inspirasjonen til overskriften på bloggen. Og de diskuterer bl. a. bivirkninger av lykke ved å sitere en annen person som en av dem oppfordret til å sette mere pris på lykke. Da spurte han: "Hva er bivirkningene?"<br />
<br />
Det spørsmålet utløste nettopp tanken min på om jeg selv har opplevde bivirkninger, negative sådanne, av min egen godtroenhet. Jeg kan ikke komme på det. Jeg har rett og slett stolt på folk. Stolt på at det vi har avtalt holdes av den andre. Stolt på at inngåtte avtaler gjelder, og har regnet med at den andre også har samme utgangspunkt. I noen sammenhenger har jeg blitt minnet på løfter jeg har avgitt, men glemt. Særlig har det vært der jeg har lovet en annen en fordel, lønnspålegg eller annet av spesiell verdi for den andre. Og da har jeg regnet med at i slike tilfeller er det ganske åpenbart at den andre husker mine løfter godt selv om jeg skulle ha glemt det. Da har jeg holdt avtalen jeg selv har glemt, og det har alltid vært klokt og gjort godt for begge parter.<br />
<br />
Jeg har opplevd at avtaler jeg mener at jeg har inngått, også slik at den finnes på skrift, ikke er blitt holdt av den annen part. Da har jeg praktisert å "gå rett på sak" som professor Arne Næss råder oss til, og det har slett ikke alltid ført til enighet. Men uansett har det ført til en avklaring, og i noen tilfeller av en slik art at jeg har ment vi virkelig er blitt ført bak lyset. Det viktige da har vært å være klar i tale, og også skjønne når det ikke er mere å oppnå. Og deretter sørge for at saken er ferdig og intet mere å gjøre med, og så glemme hele greia. Alternativet er en farlig bivirkning: "Energi på avveie".<br />
Energi på avveie er trolig den mest plagsomme bivirkning av ikke å få rett, av ikke å vinne "saken", av å være vonbråten og alle mulige andre grunner til å ergre seg over tid.<br />
<br />
Hvem er den mest plagede av "Energi på avveie?" I alle fall ikke den andre part. Det er meg det!<br />
Derfor venner går min oppfordring til dere alle i kveld: Ikke la dere føre inn i fristelsen til å bruke<br />
energien til noe dere overhode ikke kan få gjort noe med. Fokuser på alt det positive som ligger foran deg av muligheter,<br />
Ha en herlig og postivuke.<br />
<br />
Sten <br />
<br />
<br />
<br />Sten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-72305039393424061402012-05-04T18:24:00.001+02:002012-05-04T18:24:36.846+02:00Sporskifter<br />
Kjære leser.<br />
<br />
Sist skrev jeg om at det er lite nytt i gamle spor og lovet å komme tilbake til skjellsettende opplevelser som har gitt sporskifte.<br />
<br />
Her er ett og den skjellsettende opplevelsene fant sted under en TGI Fridays samling for både sine USA baserte egne og franchisede enheter og for oss som var med fra den internasjonale arena. Vi var vel ca 1000 mennesker i salen på et av storhotellene i Las Vegas. Det var tiden for det eksterne innslaget; årets foredrag, slik vi var blitt vant til å få oppleve gjennom flere års deltakelse på disse storsamlingene.<br />
Gjennom røyk og bokstavelig talt ild, på beste Las Vegas maner, dalte ned fra røykskyen to F-16 piloter i full flyverhabitt. En mann og en kvinne. De var begge aktive jagerflyvere og tjenestgjorde i US Airforce. De fortalte fra sin hverdag i luften, om sine grundige og nitide forberedelser før hvert tokt, og om det helt nødvendige og krevende sampill som finner sted i 2000 kilometer i timen. Fasinerende å høre på. (I parantes bemerket høret jeg lyden fra en F-16 maskin på hytta på Filefjell sist onsdag og gjennom hyttevinduet så jeg maskinen og så to til som fulgte bak lavt flyvende under fjelltopper og så inn i en sving og ut av synet. Tordenfugler! Guttedrøm!)<br />
<br />
Det som ble skjellsettende for meg var det som fulgte i avslutningen av foredraget. De fortalte at de ved hvert tokts avslutning hadde som fast rutine å gå rett til "debrief rommet" og der gikk de gjennom dagens oppdrag og hver enkelts opplevelse og grad av vellykkethet o.s.v. De fortale at for dem var dette livsviktig og vi forsto alle at en liten feil fra en av dem kunne være fatal i forhold til liv og død.<br />
Der og da skjønte jeg at jeg ved hjemkomst til Norge i første konsernledermøte skulle innføre debriefing før møtets slutt. Fra den dagen har jeg praktisert i alle møter jeg har ledet i ulike komiteer og styrer og intrerne møter og der jeg fortsatt leder debriefing, og jeg ber alltid hver enkelt si noe om hva de har likt best med dagens møte, med dagens agenda. Dette gir selvsagt også en åpning for å si hva man ikke er fornøyd med og gir rom for viktige avklaringer dersom noe ikke er forstått likt av alle.<br />
<br />
Ved å be alle si noe om hva de likte først skapes det over tid en god kultur i møterommet og alle vet at hver enkelt forventes å ha noe positivt å si. Det funker. Generelt er det min oppfatning at det er alt for lite ros og anerkjennelse i våre møterom og generelt i hverdagen.<br />
<br />
Og så tema for neste blogg. Jeg har tenkt lenge at det er lite relevant å bruke en svadron jagerflyvere som relevant sammenligningsgrunnlag for det vi i næringsliv og ellers i organisasjoner beskjeftiger oss med. Sist helg fikk jeg oppunder fjellets hvite vidder og i blankt sollys en aha "åpenbaring".<br />
Det er kanskje ikke ulikt når det kommer til stykke. Mer om det!<br />
<br />
Ha en herlig ukeslutt.<br />
<br />
StenSten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-37761780452439123682012-04-26T21:07:00.001+02:002012-04-26T21:07:27.319+02:00Det er lite nytt i det gamle sporet!Kjære leser.<br />
<br />
"Jeg går like fort som før, men det tar lengre tid" sa en mann på min alder forleden dag. Jeg gikk mye på ski på forvinteren, jeg tok i like hardt som før, stadig med vorsteh Delta foran festet i beltet mitt, men samme strekning tar litt lengre tid enn før for hvert år.<br />
<br />
Og så går jeg de samme vante turer i de de samme gamle sporene. Der jeg er kjent, og der jeg trives, der jeg er trygg og kjenner utforkjøringene, og hvordan jeg skal ta dem på ulikt føre og underlag.<br />
Det er noe deilig trygt i gamle spor, og så spurte jeg ,meg selv en dag. Hvorfor ikke prøve en ny rute, nye spor og det litt ukjente. Mitt ubevisste jeg sa nei, og jeg tok en av de kjente rutene igjen. Fin tur, god opplevelse, og jeg behersket alt. Og tro meg, jeg treffer de samme folkene der også, de jeg er på hei med, og noen jeg kjenner så godt at det blir en prat av det. Og slik kan jeg godt fortsette de nærmeste årene. Men nye opplevelser blir det neppe, bare gode.<br />
<br />
Ser jeg så tilbake på yrkeslivet mitt og erfaringer gjort der ser jeg at hadde jeg holdt på i jobben slik jeg holder på i skiløypene hadde det ikke skjedd mye under mitt lederskap. Det er i sannhet lite nytt i gamle spor, og kommer man ikke over i nytt spor i tide glir man umerkelig inn i stagnasjon og ut av markedet, hvilket marked man enn måtte virke i.<br />
Man kan i og for seg holde seg i samme spor, men oppdatere og fornye utstyret sitt og virkemidlene som må til for å øke tempo og resultater. Det har mange gjort som har forbedret tidene sine under ellers like forhold i Birkebeineren, og hadde de ikke tatt de nye metoder i bruk hadde de ikke prestert på nivået de ønsker å ligge på. Poenget her er at Birkerbeiner utøveren følger med på trender og tester ut utstyr som trenges for å forbedre resultatene sine.<br />
<br />
Hvor flinke er vi når det gjelder å utføre jobben vår i det daglige? Hvor høye mål setter vi for egen prestasjon i arbeidet, og hvor flinke er vi til å oppsøke nye metoder, endre fra gamle vaner til trening på nye vaner til de sitter og gir ønskede resultater? Hvor flinke er vi til å sikre oss tilbakemeldinger på egne prestasjoner så vi finner ut om vi har klatret på "resultatlista"? Legger vi lista kollektivt i gruppa vår og trener sammen så vi alle kan bli målt på fremgang?<br />
<br />
I business måles vi uansett i forhold til økonomiske resultater. Går det bedre er det et resultat av godt arbeid og som oftest bedre innsats og markedstilpasning. Går det dårligere er det sjelden noe vi kan føre opp på konto for uflaks. Øker sykefraværet i avdelingen min over tid er det trolig ikke fysisk helse som forringes, men årsaken å finne i økende mistrivsel.Da må jeg ta megt selv i nakken og skjønne at det er meg det kommer an på. <br />
<br />
Det nærmer seg helg, den blir lang og skal "inntas" på hytta på Filefjell. 1 mai setter vi flagget i uteholder og feirer at vi ble født i verdens beste land å bo i og at landets rikeste ressurs er arbeidsstokken, vel verdt å flagge for.<br />
Så skal jeg holde meg i samme sporet i kommende blogg med fordypning i egne erfaringer med sporskifter som har hatt skjellsettende virkning.<br />
God ukeslutt og god 1 mai.<br />
<br />
Sten<br />Sten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-15573631890920177942012-04-20T18:23:00.003+02:002012-04-20T18:53:57.710+02:00Om tydelighet i hverdagen- og ellers!Kjære leser.<br /><br />Forrige fredag ble jeg utfordret av en som leser mine innlegg på bloggen. Han opplevde at jeg i mine blogger fremstår som en som er blitt litt vel rund og mild i kanten, og at dette ikke stemte med det inntrykk han hadde av meg i settinger der våre veier krysses i jobbsammenheng. Jeg er styreleder i en virksomhet der han er innleid og bidrar med stor kunnskap, autoritet og med en særlig evne til å gjennomføre krevende prosjekter ved å få til det gode samspill.<br /><br />Hans eget møte den dagen ble underveis i vår samtale, hvor også hans sjef deltok, utsatt, og vi fikk anledning til et dypdykk i årsaken til hvorfor mine blogger hadde en annen effekt på ham enn det han opplevde ellers.<br />Det viste seg etterhvert at vi nok ser nokså likt på hva som skaper resultater, mens vi med ulike ståsteder og faktiske kunnskaper hadde jobberfaring fra ulike felt.<br />Det ble to flotte timer som vi alle hadde nytte av og alle gikk nok litt klokere videre til våre ulike oppgaver.<br /><br />Jeg måtte så utfordre meg selv i å blogge med "tydelighet" som tema. Hvis jeg for mange fremstår som en som er blitt vel "mjuk", og følgelig lite tydelig, så tenker jeg at jeg både må reflektere over hvordan slik effekt kan trekke ut av mine blogger, og så tydeliggjøre at "gamle Magnus" er ikke en man "køxxxx" med.<br /><br />Jeg tror jeg aldri har vært sint på jobb noen gang. Irritert, stram i maska, med et kroppsspråk som har fortalt at dette liker jeg ikke; det har skjedd og jeg tror det har hatt sterk effekt på mine omgivelser. Jeg har lært av Terje Skriver, min coach, at vi alle til enhver tid "gir uttrykk for vårt mest påtrengende behov"! Underbevisstheten vår styrer oss i stor og sterk grad. Mitt mest påtrengende behov har aldri vært å fremstå som sint. Jeg tror det bare skaper frykt og usikkerhet og den sinte høster ikke samarbeidsvilje og trygghet. Men jeg har vært og er opptatt av å være forutsigbar og tydelig. I all min ferd prøver jeg på det. Tydelighet skaper trygghet og forutsigbarhet når formen for tydelighet er konsekvent og følger samme linje/samme politikk om du vil.<br /><br />Så har jeg lært at når jeg makter å investere først i å forstå den andre før jeg blir forstått selv, først og fremst gjennom å stille de gode spørsmål og være mest opptatt av den andres velbefinnende enn meg selv, da bidrar jeg mest til vår felles fremgang. Så kan godt samtalen konkludere med stor tydelighet og krav til hva som må skapes, oppnås eller presteres, og tiden frem dit kan ta noe lengere tid enn ved bruk av andre metoder, men min erfaring er at det virker godt og er resultatskapende.<br /><br />Takk Asbjørn for klargjøring av egne tanker, og takk for at jeg får være på lag med deg.<br /><br />God helg.<br /><br />StenSten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-86697891916268607022012-04-11T14:36:00.002+02:002012-04-11T20:20:38.416+02:00"Det sitter langt inne"Kjære leser.<br /><br />Jeg holdt et foredrag for ca 250 skoleledere i Confex regi på et hotel på Gardermoen en tid før påske. Temaet var ledelse og verdier og samspill. Jeg fortalte min historie om mitt lederskap gjennom mer enn 40 år, og det ble naturlig å snakke om helt personlige erfaringer med kolleger og kursvenner jeg har hatt nær omgang med over flere tiår.<br /><br />Jeg bruker illustrasjoner under foredrag og snakker om temaer hvor bildene har relevans for det jeg snakker om. Et bilde var av et stort lukket skjell og mitt anliggende i den settingen var å fortelle om skjellsettende opplevelser.<br /><br />Det er min erfaring at det har sittet langt inne hos meg å makte og endre min egen atferd der den åpenbart har virket negativt på andre eller hvor jeg har opptrådd slik at jeg bokstavelig talt ikke er blitt godt likt.<br />Jeg sa til Bente Marie Ihlen, en mangeårig venn og veileder, psykolog, en gang at jeg hadde kommet frem til at "har jeg et problem jeg ikke vet om kan jeg ikke gjøre noe med det". Et banalt eksempel: Jeg har åpen buksesmekk og gjør ikke noe med det før noen gjør meg oppmerksom på det. Bente Marie svarte meg da: Men da Sten har du ikke et problem. Et problem jeg ikke vet at jeg har, altså en atferd som oppfattes negativ av andre, er ikke et problem for meg. Det kan være plagsomt for andre der jeg er deres sjef eller kollega. Og opptrer jeg slik at jeg har negativ effekt på folk jeg treffer første gang, er det ikke slik at jeg ønsker slik effekt.<br /><br />De ganger jeg er gjort oppmerksom på av andre at jeg har negativ effekt på dem har nærmest aldri kommet "tidsnok". Trolig har jeg fått feedback som har vært tydelig nok, både i form av negativt kroppspråk på mine ytringer eller på lett skjulte innspill om at jeg med fordel kan endre aferd i spesielle settinger eller i forhold til enkelte personer. Slik endring ville i alle tilfeller uansett vært til min fordel. Hvorfor har jeg da ikke reagert på de mange innspill jeg bevisst eller ubevisst har mottatt. Hvorfor har det sittet så langt inne å endre uønsket atferd?<br /><br />Tilbake til et av mine egne erfarte utsagn: Det er ingen premie uten smerte! Det har alltid vært slik at mine atferdsendringer er kommet etter særdeles kraftig og modig feedback fra noen som har villet meg vel, men har først gitt meg den når de har følt det kunne ha effekt. Derfor skjellet som illustrasjon. Noen skjell er harde å åpne, men når det er åpent er "innholdet" godt.<br /><br />Derfor venner er det et poeng å etablere en vane med alltid å sjekke av egen effekt på andre etter møter og samtaler ved å spørre om effekten vi har hatt på den/de andre. Slutte møtet med å spørre om hva de har likt best i dag, eller at jeg som møtedeltaker tør å si ved møtets slutt hva jeg har likt, og hva jeg har reagert negativt på. Jeg trenger feedback og andre bør forvente å få det fra meg. Alltid vinklet positvit! Det er en treningssak. Evig treniungsområde for meg. Lykke til dere.<br /><br />StenSten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-46892726054732402622012-03-16T11:29:00.003+01:002012-03-16T12:53:32.148+01:00Ros og anerkjennelse og litt om saklighet.Kjære leser.<br /><br />Etter noen runder med professor Arne Næss sine teser om saklighet <br />nevner jeg igjen hans første tese:<br />"Unngå personkarakteristikker og påstander om motiver, gå til saken"<br />Jeg må nesten hver dag minne meg om dette. Det er virkelig energi på avveie å bruke tid på og spekulere i mulige motiver hos andre og så forholde meg til dem som en realitet. Slik utsetter jeg bare en nødvendig handling:<br />"Du, jeg trenger å snakke med deg om en sak. Jeg har oppfattet deg slik at du mener at det jeg gjorde i saken vi hadde oppe i forrige uke var uklokt. Har jeg oppfattet deg rett?"<br />Dette er et eksempel på å "gå til saken". Jeg bruker ikke tid på å karakterisere den andre som vrang og vanskelig, jeg bruker ikke tid på å tenke på om den andre har et skjult motiv. Jeg går rett på og tar opp noe som uroer meg, og jeg kaster ikke bort tiden. Jeg tar det nå! Klok mann han Arne Næss.<br /><br />Så til ros og anerkjennelse.<br />Det er det etter mitt skjønn altfor lite av i møter og samvær og der mulighetene åpenbart finnes hver dag. Og når noen blir rost eller anerkjent blr den angjeldene personen sett og satt pris på.<br />Jeg fikk anledning til å treffe en veldig klok og reflektert doktorgradsstudent på 29 år i forrige uke. Han kom til Norge som 13 åring fra Etiopia. Vi kommer sikkert til å legge merke til denne karen i norsk samfunnsliv om noen år.<br />Blant mange saker vi snakket om, min eldste bror er mentor for ham, og derfor ble jeg den heldige som traff denne karen, var noe han hadde opplevd som litt urettferdig og sårende. Sjefen hans hadde gitt ham enn skikkelg korreks i manges påhør fordi han ankom for sent til et møte. Dette følte han urettferdig og sårende og jeg fikk et inntrykki av at hans sjef kanskje ikke var av det helt kloke "slaget".<br />Jeg spurte ham så om hva han trodde sjefen hans sa om ham til andre. Da fortale han at hun helt sikker snakket godt om ham, og han hadde flere eksempler på det. Det viste seg at han satte stor pris på sjefen, men det inntrufne såret ham svært.<br />Jeg spurte ham så hvor ofte han ga ros og anerkjennelse til sin sjef. Det hadde han aldri tenkt på, men det kommer han åpenbart nå til å gjøre.<br />"Du, jeg er veldig glad for å ha deg som sjef. Du har bidratt masse til det jeg nå får til. Så har jeg en sak jeg må drøfte med deg, og som jeg trenger din hjelp til. Husker du at du ga meg en korreks foran alle de andre da jeg kom for sent i møtet i forrige uke. Jeg ble veldig lei meg. Det var dumt å komme for sent. Så tenker jeg at jeg hadde hatt mere nytte av at du hadde tatt dette opp med meg etter møtet enn i møtet. Fint om du hjelper meg til å forstå hvordan jeg må opptre så slike hendelser ikke inntreffer igjen."<br /><br />Tenk på alle de muligheter vi har hver dag til å gi ros og positiv oppmerksomhet til andre. Det er trolig et godt treningsområde for alle. Alle gjør jo i utgangspunktet sitt beste for å løse oppgavene sine på en god måte. Vi som har kolleger kan jo si fra til kollegaen at "jeg synes du var veldig flink med den kunden", og hvorfor jeg syntes det. Trolg blir den andre glad. "Hei sjef, det er hyggelig å jobbe under din ledelse. Gleder meg hver dag til det".<br />Til kassadamen:"Det var et godt smil og fin øyekontakt du ga meg". Troligt ikke det de får høre hver dag.<br />Tren på daglig gledelse.<br />Ha en herlig ukeslutt.<br /><br />StenSten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-55765312559613452002012-03-11T21:49:00.002+01:002012-03-11T22:32:38.618+01:00Professor Næss sine to siste teser.Kjære leser.<br /><br />Etter en ukes ferie i det absolutte slaraffenliv dukker jeg på denne kveldsstund ned i Arne Næss sine siste to teser om saklighet. De er ganske formidable:<br /><br />1. Unngå fremstillinger som er usanne, ufullstendige, skjeve, holder tilbake relevant informasjon.<br />2. Unngå ironi, sarkasme, skjellsord, overdrivelser eller trusler.<br /><br />Det er relatvit åpenbart at Næss har rett i at disse to teser om saklighet er noe jeg og andre bør rette oss etter.<br />I den siste tesen er kanskje dette med det å unngå ironi og sarkasme særdeles vesentlig. Jeg ble for tre år siden spurt av min gode coach og mentor Terje Skriver om jeg av og til hadde ironiske kommentarer eller utsagn til innspill fra min kone Eva. Foranledningen var en coaching samtale hvor jeg spilte inn noen utfordringer jeg opplevde å ha på "hjemmefronten". (Artig begrep dette "hjemmefronten". Forutsetter altså minst to fronter, ofte betegnelser i krigføring).<br />Jeg skjønte der og da at jeg nok ubevisst ofte kunne komme med utsagn av typen "Du mener vel ikke det du sier nå" eller "har du funnet på dette sjæl" eller liknende. Helt håpløse utsagn fra min side og overhode ikke egnet til å bygge glede og aksept for meg hos min kone. Jeg dro hjem den dagen med beslutningen om å komme hjem som en trivelig fyr og gjøre det hver dag resten av livet. I hovedsak har jeg klart det.<br />Allikevel glipper det av og til, og senest for en uke siden måtte jeg beskjemmet ta i mot alvorlg korreks fra min bedre halvdel hvor jeg ikke levde opp til Næss sine teser av i dag. Nå er jeg inne i en ny og bevisst treningsperiode!<br /><br />Det er etter min erfaring ingen oppside i forhold til forhandlinger om store og viktige kontrakter og avtaler i forretningsforhold eller i viktige samtaler om vesentlige problemstillinger i parforhold, å holde "kortene" tett til brystet eller komme med ufullstendig informasjon, for å oppnå egne fordeler.<br />Takke meg til for litt god naivitet og åpenhet, og bruke mine evner til å bli godt likt og respektert for å spille med helt åpne kort.<br />Det er etter min erfaring ingen nedside ved det. <br /><br />Jeg tenker at jeg ikke trenger å komme med ytterligere kommentarer til hans siste to teser. Jeg har delt dem med dere. Vi har trolig alle stor nytte av å ha dem nær tilgjengelige, kanskje nedskrvet i en ramme på pulten eller på hendig sted i et fellesrom hjemme.<br /><br />Ha en herlig uke. Og hurra for Tora Berger og Marit Bjørgen<br /><br />StenSten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-10697169236483516372012-02-23T17:40:00.002+01:002012-02-23T21:11:31.440+01:00Unngå å tillegge motstandere standpunkter de ikke har!Kjære leser.<br /><br />Dette er professor Arne Næss sin tese nr 4 om saklighet.<br />Hans tese nr 3 hopper jeg over. Den lyder slik: Unngå tendensiøs flertydelighet.<br />Den trenger jeg lengere tankevirksomhet omkring før jeg er klar for refleksjon.<br />Men nå altså tese nr 4. Først kanskje litt refleksjon rundt begrepet motstander. I politikken synes det åpenbart at Jens Stoltenberg er Siv Jensens motstander, og vise versa. Vi kan straks gravlegge at en motstander i denne settingen er en fiende. En fiende vil ikke meg vel. En motstander har trolig andre mål og ofte motsatte innspill til løsninger enn jeg.<br /><br />Næss maner oss til å ikke ha hypoteser om standpunkter motstanderen vår har, og som hun/han ikke har gitt uttrykk for. "Jeg er sikker på at det ligger noe annet under her enn det som kom frem i dagens møte" - "Hun mente sikkert noe annet enn det hun uttrykte, det så jeg på kroppsspråket hennes" - "Når han sa det på den måten han gjorde skjønte jeg at det ligger noe annet under".<br />Det er så lett å tillegge andre standpunkter som de ikke har gitt uttrykk for. Det riktig ukloke er å få en hypotese om hvilket standpunkt den andre egentlig har, og så begynne å forholde meg til det som om det er et faktum. Det er da det kan komme riktig galt ut.<br /><br />Så hva er fasit når jeg får noen tanker om at den andre har en skjult agenda, et annet standpunkt enn det som kommer frem?<br />Det er da jeg investerer tid i å forsøke å forstå den andre. Det er da jeg f.eks. stiller et spørsmål på denne måten: "Har jeg forstått deg rett når jeg mener å ha oppfattet at din mening er at vi skal skrinlegge hele prosjektet før vi har fått testet ut om det virker?" Eller: "Jeg hørte deg argumentere sterkt for at det eneste som er mulig å få til er å gjøre som du sier. Altså helt motsatt av hva jeg mener. Hvilken effekt tror du det har på meg?" <br /><br />Mitt poeng er altså å undersøke hva den andre mener og bli helt sikker på standpunktet den andre har. Det gjør jeg ved å stille spørsmål og prøve å forstå den andres vinkel eller argument for sin løsning.<br />Bare ved å stille gode spørsmål og være utholdende i å finne ut bakgrunnen for den andres standpunkt kan jeg gravlegge mine egne fantasier og hypoteser.<br />Så er ikke det lett og enkelt, men viktig og nødvendig. Det kan føre til at jeg skjønner den andres standpunkt godt selv om jeg kan være rykende uenig. <br /><br />Det hender ikke helt sjeldent at det kan sitte en "motstander" på andre siden av middagsbordet. Det er i hjemlige "farvann" at hypotesene kan trives godt. Da er det ikke minst viktig å være tydelig i spørsmålene, før hypotesene får grobunn og stemningen laber. Krevende dette på hjemmefronten dere? Lykke til med å bli den gode spørsmålsstiller!<br /><br />Ha en herlig helg.<br /><br />StenSten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-80841652424077897122012-02-16T20:06:00.002+01:002012-02-16T21:27:17.920+01:00Unngå tendensiøs gjengivelser av stridsspørsmålKjære leser.<br /><br />Ovennevnte tese er professor Arne Næss sin tese nr 2 om saklighet.<br />Jeg omhandlet hans tese nr 1 i forrige blogg.<br /><br />Ordet tendensiøs betyr "forutinntatt, partisk, ubalansert".<br />La meg ta et tenkt eksempel. "Jeg sier til Eva, min kone, at jeg tar en tur over til naboen.( La oss kalle dem Kari og Ola.) Jeg er tilbake om en times tid."<br />Over hos Kari og Ola får jeg kaffe, men de fortsetter sin høylytte krangel om ulike prioriteringer foran et planlagt nybilkjøp. Hun er mest opptatt av sikkerhet og miljøutslipp. Han av utseende, merkenavn og motorstørrelse.<br />Da jeg kom hjem spurte Eva om hvordan det sto til hos naboen. Jeg svarte at de krangla så busta føyk om valg av bilmerke og type, og at Kari var helt ubalansert og ikke hadde særlig greie på hva som åpenbart er det beste valget.<br />Jeg valgte altså en relativt ubalansert beskrivelse av det opplevde, partisk og forutinntatt som jeg var. Trolig ville Eva umiddelbart ha tatt Karis parti, og vi hadde startet vår interne krangel med et helt håpløst utgangspunkt.<br />Tenk om jeg hadde klart følgende på Evas spørsmål:"Det står i og for seg bra til hos Kari og Ola, men jeg ble tilhører til en intern diskusjon i forbindelse med deres forestående bilkjøp. Kari er åpenbart mest opptatt av sikkerhet og CO2 utslipp, mens Ola har mest lyst på rett merke og stor motor. Det er stor avstand dem i mellom og det skal bli spennede å høre hva de til slutt lander på".<br /><br />Jeg vil helt sikkert stadig komme opp i situasjoner der jeg selv kommer i debatt og uenighet om standpunkt i ulike saker, og hvor det blir meg som skal fortelle om dette til andre. Jeg hører stadig fra andre beskrivelser fra deres opplevelser fra møter hvor løsninger ikke er funnet, og det er ikke uvanlig med tendensiøs beskrivelse av slike situasjoner.<br /><br />Dette er kanskje en av mine mest krevende treningsarenaer; gå inn i møter og diskusjoner hvor jeg vet det hersker ulike meninger med respekt for den/de andres standpunkter og ståsteder, og slik at effekten jeg har på dem er at jeg oppleves som en som møter dem med respekt og anerkjennelse.<br /><br />Jeg skal jobbe hardt med ikke å beskrive situasjonen og menneskene jeg møter i ulike settinger med beskrivelser til andre som:"Det var ikke anderledes enn ventet. De skjønner ikke mye av hva det dreier seg om. Hun hadde helt sikket en skjult agenda. Osv.osv."<br /><br />Nøktern og saklig beskrivelse er både mere kortfattet og bidrar bedre til at den som får min historie berettet kan gjøre seg opp en mening om hvilke gode spørsmål jeg skal stilles i sakens anledning.<br />Jeg kunne fortsatt lenger her, men like greit kanskje at mine lesere tenker gjennom hvordan den enkelte kan ta tese nr 2 til seg og trene på å unngå forutinntatte standpunkter og partisk og ubalansert gjengivelse av noe som kan beskrives nøkternt og følelsesløst.<br />Lykke til!<br /><br />Og god ukeslutt.<br /><br />StenSten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-59814441319437817592012-02-09T10:53:00.002+01:002012-02-09T11:25:44.357+01:00De neste hundre årUnder denne tittel skrev Johan Galtung en kronikk om professor Arne Næss, Norges ubestridt største filosof, som ville ha fylt 100 år 27 januar i år.<br />Arne Næss hadde seks teser om saklighet og jeg tenkete jeg skulle utfordre meg selv med å omtale hver av dem i en blogg etter lang tids bloggtørke fra min side.<br />Det faktum at jeg ble pensjonist pr. 19/11-2011 har gjor noe med meg. Jeg må lære meg en ny måte å håndtere tilværelsen på. Det ikke å skulle møte opp hver dag på en arbeidsplass etter 45 års fast ansettelse og oppmøte i et kollegialt felleskap er en skikkelig endring. <br />Jeg har ordnet meg med hjemmekontor og henting av Eivind, barnebarn på 7 år, i nabohuset, for transport til skolen hans kl.08.00, på alle dager jeg ikke drar av gårde til utøvelse av styreverv eller annen beskjeftigelse.<br />Slik opprettholder jeg vanen med opp om morgenen og kjenner at det er rett.<br /><br />Så til tese 1 om saklighet:<br />"Unngå personkarakteristikker og påstander om motiver, gå til saken"<br /><br />Det er så lett å tillegge andre motiver jeg ikke vet om de har. Da får fantasien fritt spillerom: "Han har sikkert en skjult agenda". "Det ligger sikkert noe annet bak". "Hun er alltid så skråsikker og dominerende". "Han er en skikkelig drittstøvel. Lurer på hva som ligger bak?"<br /><br />Jeg skal ikke unndra meg selv fra å ha hatt slike tanker om andre, og heller ikke unndra meg å for å ha krakterisert andre for egne kolleger eller venner i ulike sammenhenger.<br />Arne Næss sier: Gå til saken!<br />Nå er mediene fulle av en anmeldt voldtekt av en ung tillitsvalgt i Venstre. En leder i Venstre er beskyldt for dette.<br />I går kveld kom det frem i nyhetene at Trine Skei Grande allerede for en tid tilbake var varslet om at den anmeldte personenen hadde opptrådd utilbørlig ovenfor en kvinnelig person i Venstre. Skei Grande opplyste om at hun hadde bestemt seg for å ta opp dette med den anmeldte, men det hadde det ikke vært tid for. Den helt nødvendige samtalen var utsatt. Trolig var det vanskelig for Skei Grande å ta dette opp. Derfor utsettelsen. Tid er alltid i slike sammenhenger en dårlig unnskyldning.<br />Jeg klandrer henne ikke overhode, og hun har håndtert saken ellers på en flott måte.<br /><br />Etter Arne Næss sin tese var det ett å gjøre. Ikke utsett noe helt nødvendig, ikke karakteriser personen, ikke bruk tid på motiver. Gå rett til sakens kjerne straks du har fått tilgang til informasjon om noe det må gjøres noe med.<br /><br />Av psykologsøstrene Ihlen har jeg, og mange med meg, lært at ingen er pr. definisjon dominerende, en drittsekk, håpløs, vanskelig å ha med å gjøre, lat eller liknende.<br />Det er effekten den andre personen har på meg som er saken i forhold til meg. "Han har en drittsekkk effekt på meg", men er ikke en drittsekk. Vennenne hans vil aldri si det om den personen som har slik effekt på meg.<br /><br />Det jeg har å gjøre er uten opphold å ta initiativ til den nødvendige samtalen for å få snakket med den andre om saken.<br />Og kunsten er da å starte samtalen på en måte som ikke oppleves som et angrep, men heller om hva jeg føler i forhold til saken. Det har jeg blogget om tidligere tror jeg, og slutter med dette denne blogg.Det kan en ny blogg vies til; omigjen om den nødvendige samtalen.<br /><br />Ha en herlig ukeslutt (om jeg har noen som følger meg etter det lange oppholdet).<br />Ny tese ved neste ukes slutt.<br /><br />StenSten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-38029604583215304882011-12-12T15:46:00.004+01:002011-12-12T16:50:02.930+01:00Stadig nye muligheter!<br />Kjære lesere.<br /><br />19 november ble jeg 67 år. Bare en vanlig årlig forekomst. Jeg har vært heldig igjen og har tilbakelagt nok et rimelig smertefritt år. Med det menes at jeg ikke har trent så det har smertet; det har ikke vært så krevende mål å nå siste året at jeg ikke har kunnet nå dem innenfor den dagsform jeg har hatt. Altså ganske mye på rutine hvor jeg har tatt ut av "erfaringsboksen" og gjenbrukt egen kunnskap. Den rekker ganske langt erfarer jeg, og mye av det jeg er god på i ledelses sammenheng er det fortsatt bruk for der jeg deltar.<br />Slikt slutter ikke brått ved oppnådd pensjonsalder bare en er besjeftiget med noe en liker å holde på med.<br /><br />Jeg leder mange møter, og erfarer at det er opp til meg å sette en god stemning i møterommet fra starten av. Jeg kan f.eks. begynne et møte med å spørre hva de møtende har sett mest frem til foran dagens møte, og la hver enkelt i tur si noe om dette. Ved møtets slutt kan vi så oppsummere om det virkelig var noe å se frem til, og om den enkelte fikk møtt sitt eget behov. Jeg er styreleder i 3 virksomheter og har således stor innflytelse på den stemning som vil herske i møterommet.<br /><br />Eller:"Hva liker dere best i dagens saksdokumenter?". Igjen fokus på det som er positivt og ros til den/de som har levert dokumenter. Det setter en positiv stemning igjen. Så enkelt å starte med, så sjeldent at noen gjør det.<br />Jeg trener selv på å huske en variant av eksemplene over hver eneste gang jeg sitter på møtelederplassen. Jeg kan også bidra fra møtedeltakerplassen ved å innlede mine innlegg med anerkjennelse av det som er gjort eller sagt av andre før jeg kommer med ev. spørrende eller kritiske spørsmål.<br /><br />Det er således ikke overgang fra lønnsslipp til trygdeytelser og pensjon som hindrer forsatt "hjernedeltakelse" i samfunnslivet, men viljen- og evnen til å delta videre der det er åpninger for det.<br /><br />Her i Hønefoss hvor jeg bor ble det før helgen besluttet av Norske Skog konsernet å legge ned Follum Fabrikker med 356 arbeidsplasser, og slik rammes også alle leverandører med sine sikkert like mange arbeidsplasser hardt.<br />Det må være tøft for dem det gjelder. Som styreleder i Ringerike Utvikling var jeg i et møte dagen derpå med bred deltakelse fra lokale samfunnsaktører; politikere, offentlig administrasjon, næringsliv og media. Vi var forenet i målet om å snu dette nederlaget til nye muligheter, selv om det på kort sikt ikke er mye hjelp i dette for dem som blir direkte rammet. Utledet av ordet SAMarbeid for nye muligheter etablerte vi oss som "Sambassadører" for det nye Ringerike!<br /><br />Så kjære leser, dere skjønner at 67 år ikke er et stoppunkt for engasjement og deltakelse, men det åpner muligheter for flere valg og noe kortere arbeidsuker.<br /><br />Ha en herlig førjulstid!<br /><br />Sten<br /><br />Sten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-47527146871020366132011-11-21T20:58:00.003+01:002011-11-21T21:18:53.946+01:00Større overskudd enn jeg trenger selv!<br /><br />Kjære leser.<br /><br />Jeg hørte eventyrer og fjellklatrer Randi Skaug uttale dette i forbindelse med vår siste TV aksjon der hun var aktiv med på å rekruttere bøssebærere. Hun sa hun følte at hun hadde så mye å være takknemlog for og med et større overskudd av livslyst og energi ønsket hun å gi noe av seg selv, sin tid, til det gode formål.<br /><br />Jeg tenker at mange mennesker sliter i hverdagen og har et underskudd av energi og mangler det ekstra gearet å sette inn. For dem skal intet ekstra kreves; de har nok med å holde "båten flytende". Det er viktig for oss med overskudd å se dem, bli oppmerksomme på dem, og om mulig hjelpe dem i vater. Da må jeg være opptatt av å "se etter", tørre å følge opp spørsmålet: Hvordan har du det, når jeg får til svar: "Bra", med "hva er det som er bra". Og da må jeg ta sjansen både på avvisning og jeg må være klar til å møte svaret "når du først spør er det egentlig ikke så greit" med å følge opp og undersøke mer. Ofte vil kroppspråket "avsløre" at svaret ikke stemmer, og da må jeg ha mot til å interessere meg for den andre. Jeg har opplevd både avvisning og takknemlighet for at jeg ikke tok et "bra" for et svar.<br /><br />Vi er en nasjon med en masse mennesker som har et overskudd større enn de trenger selv. De er trenere i idrett for barn og unge. De driver loppemarkeder og bemanner frivillig sentraler. De tar sin tørn hos dem på "siste reis" på HOSPICE, de tar tillitsverv uten betaling i veldedige organisasjoner, på landets Fontenehus, og det strikkes og syes og lages basar for Sjømannsmisjonen, og rekken blir laaang!<br /><br />Det utrolige er jo at mange som ikke har mere enn de trenger for å klare seg, lever nøkternt og krever lite, er der for andre med den "gode hånd"!<br /><br />Jeg er av dem med overskudd større enn jeg trenger selv og har på ingen måte tatt ut nok av overskuddet for andre. Nå har jeg trådd inn i pensjonistenes rekker, dog med styreverv og endel å ta fatt i, men jeg skal aldri bli sittende å kjede meg i sofaen når mine hender trenges. Frivilligsentralen neste!<br /><br />Ha en herlig uke videre.<br /><br />StenSten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-8106220678728587052011-11-15T21:04:00.002+01:002011-11-15T21:35:27.729+01:00Hva likte du best?<br />Kjære leser.<br /><br />Jeg har vært lenge borte nå. I hovedsak skyldes det hjelpeløshet med å komme inn på egen bloggeside, men i kveld fikk jeg orden på det via min gode hjelper gjennom ca. 25 år, IT direktør Henry Karlsen, i Umoe Restaurant Group. Takk Henry!<br /><br />Jeg begynner lett i kveld. Jeg har lenge praktisert å sjekke av ved slutten av møter hva deltakerne har likt best, og jeg lar ordet gå rundt bordet til hver deltaker. På denne måten blir alle trent til å tenke positive tanker og over tid bygger dette en god kultur i møtene. Alle vet at når møtet er slutt tar vi en debrief og det starter med å nevne det positive. Selvsagt kan man komme med annet også, men noe positivt er et "must". Hvis en deltaker sier at jeg er enig med sistnevnte takker jeg for det og så ber jeg personen fortelle hva man er enig med sistnevnte i. Ingen "slipper" unna.<br /><br />Jeg skulle lede en liten arbeidsgruppe for et par uker siden. Vi var 5 som skulle møtes, to jenter og tre av oss gutter. Den ene jenta hadde gjort store forberedelser, var gruppas sekretær. Jeg traff den andre jenta i lobbyen før vi skulle treffes alle, og hun hadde flere innvendinger mot det som var levert oss i forkant. Ved oppstarten av møtet ba jeg alle si noe om hva de likte best ved dokumentet vi hadde fått. Da kommenterte den "kritiske" deltaker det vi hadde fått i forkant med alt det hun likte med det, og dermed var den gode stemning etablert. De andre motforestillinger og kritiske innspill var saklige og det hele forløp i god tone. Det er etter mitt skjønn alltid klokt og godt for samspill at det innledes med hva vi har likt best med det vi har fått av/i dokumentene som skal behandles.<br /><br />Senest i dag var jeg med i et dagsmøte med stor deltakelse, og samme runde ble gjort med samme effekt.<br /><br />Jeg får anledning resten av uken til innimellom noen hyggelig og viktige gjøremål å reflektere litt over hva jeg har likt best i mitt lange yrkesliv, nå et par-tre dager før 67 års grensen nås og lønnslipp avløses av trygd og pensjonsutbetaling.<br />Litt rart men jeg "står han vel av"!<br /><br />Hvis jeg har noen lesere igjen så forsikrer jeg at bloggtørken er over!<br /><br />StenSten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-35405431061286801452011-09-25T19:24:00.003+02:002012-04-26T21:07:29.278+02:00Det virker!<br />Kjære leser.<br /><br />Jeg har en løpende treningsoppgave: Jeg leter konstant etter åpninger for å anerkjenne og rose andre. Ikke minst er jeg opptatt av å klare dette i forhold til egne barnebarn. Så vidt jeg har forstått fra moderne forskning har et barn i 7 års alderen fått 60000 negative budskap fra foreldre, lærere, fra omgivelsene. Ikke rart vi alle bærer med oss en ryggsekk fra egen fortid som i underbevisstheten vår styrer våre følelser. Får vi ros synes mange av oss at vi ikke fortjener det. Gjør vi en særdeles god jobb og får anerkjennelse for det vil mange av oss selv redusere anerkjennelsen til noe vi egentlig ikke fortjener. Vi har vansker for å motta oppmerksomhet, en gave eller et varmt kompliment. Det ligger altså nærmest i genene våre medbrakt fra egen barndom. Hva kan vi gjøre med det?<br /><br />Når det gjelder barnebarna våre, 7 i tallet, har kona og jeg, inspirert av Mia og Terje Skriver, gått til innkjøp av 7 notisbøker som bærer navnet til hvert av barnebarna. Her skal vi fortløpende skrive inn alt disse 7 gjør av positive handlinger, og forhåpentligvis også lese høyt i bøkene for dem, så de minnes om at de har positive egenskaper og fortjener ros og anerkjennelse. De første gode opplevelser er allerede noterte. Kristoffer på 4 minte meg i ettermiddag på at jeg måtte huske å skrive i boka at han hadde båret en plastpose med poteter opp bakken til mormor, helt alene. Han har altså tatt innover seg at det finnes en slik bok!<br /><br />Og så vet jeg at det å gi små komplimenter og ros virker. I kassa i daligvareforretningen kan jeg møte øyekontakt og et smil fra personen i kassa med et: "Det er hyggelig å handle med deg, du har et godt smil!" De fleste av oss har en mulighet hver dag til å møte et annet menneske med et vennlig ord. "Jeg synes det er så hyggelg å jobbe sammen med deg!". Vil ikke alle sette pris på et slikt utsagn?<br /><br />De som jobber med meg vet at jeg avslutter alle møter med en debrief hvor hver enkelt møtedeltaker etter tur sier hva de likte best med dagens møte. Slik bygges en positiv samspillskultur; den enkelte blir trenet til å se det positive og si noe om det, hver enkelt blir trenet i å gi feedback og til å ta ansvar for, bidra til og lete etter det positive. Så er det selvsagt åpning for å føye til hva vi kunne gjort bedre! <br /><br />1 oktober overtar Frank Jaegtnes som adm.direktør i Sønnico Elektro AS, et selskap i Umoe gruppen, som jeg har hatt det privilegium å ha ansvar for som arbeidende styreleder siden januar i år. Frank kommer fra stillingen som strategidirektør i Siemens Norge. Han overtar et bra lag. Min glede har vært å erfare at det på alle nivåer i firmaet synes å være et utstrakt ønske om å virke godt i sammen, og at min prioritering av å sette fokus på akkurat dette er mottatt med entusiasme.<br /><br />Det å ha fokus på det positive, det å innse at alle fortjener ros, anerkjennelse og beundring selv uten å leve opp til egne forventninger; her ligger trolig våre største utfordringer i å innrømme både oss selv og andre akkurat dette.<br /><br />Jeg tror altså på at det å lete etter de positive muligheter hver dag har større positiv resultateffekt på en organiasjon enn å lete etter feilene. I dette ligger det også å sørge for at det som gjøres smart et sted eller av en ansatt, skal gjøres til benchmark for alle andre. Slik dyrkes det positive og slik bygges vinnerkultur. Jeg vet det virker.<br /><br />Ha en herlig uke.<br /><br />StenSten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-67755140661634384012011-09-06T07:18:00.002+02:002012-04-26T21:07:29.281+02:00Vinn-vinn<br />Kjære leser.<br /><br />Jeg er i den senere tid blitt mere og mere opptatt av å lete etter vinn-vinn situasjoner enn å fortape meg og andre i prosesser der vi ser på hva som gikk galt.<br />Tenk deg en gruppe skoletrøtte elever som til stadighet klager på skolen. Tenk deg at du spurte dem om hvorfor de mistrivdes. Det kom sikkert nok av forklaringer. Tenk deg en annen vinkel; be dem om å komme opp med 5 punkter som de liker ved skolen. Trolig kan de finne på det også. Det å ha fokus på det som fungerer, det å ha fokus på det hver enkelt av oss er gode på skaper trygghet og glede.<br /><br />Så må jeg som sjef være på "alerten" hele tiden. Jeg må lete etter muligheter og åpninger hver dag til å rose og anerkjenne; da blir også min autoritet når jeg påpeker det som mangler, det vi må gjøre bedre og når jeg påtaler brudd på hva vi er blitt enige om, på en helt annen måte respektert.<br /><br />Derfor avslutter jeg alle møter med å be deltakerne kort oppsummere hva de har likt best med dagens møte. Over tid gjør det noe med folk. Vi blir vant til å forsterke det gode, det positive og da blir forståelsen og kulturen for å ta tak i det som ikke fungerer en helt annen. Da skjønner vi hva vi må ta tak i og vi som tar tak i det jobber godt i sammen for å få rettet på feilen, få bedre prosedyrer eller hva det nå måtte være som var årsaken til at noe ikke ble som planlagt (eller at årsaken var fravær av plan).<br /><br />Når vi leter etter vinn-vinn løsningene tar vi utgangspunkt i den enkeltes ståsted, situasjon og vår evne til å beskrive hva som ville fungere godt for meg/oss og også å begrunne hvorfor det trolig er bra for fellesskapet. Da har vi et utgangspunkt for å finne frem til hva som er den gode løsning; trolig er det ikke et kompromiss men noe vi alle ser er rett å gjøre!<br /><br />StenSten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-28375876164100795202011-08-31T07:01:00.003+02:002011-08-31T07:23:12.243+02:00Alle kan beundres for noe!<br />Kjære leser.<br /><br />Har du hørt noen kalle en person en drittsekk noen gang. Kanskje har jeg selv gjort det også. Jeg holdt et foredrag for flere hundre mennesker for noen år siden, og hadde tenkt på dette tema i noen tid. Jeg spurte salen om alle kunne mane frem bilde av en de syntes kunne fortjene betegnelsen "drittsekk". Da det falt et slør av ro over salen, og de fleste hadde et slikt bilde på netthinnen, spurte jeg dem om det var mulig at denne personen kunne ha en venn? Alle måtte motsrebende innrømme at det trolig var tilfelle. Konklusjonen ble altså at den aktuelle person pr. definisjon ikke var en drittsekk, menm hadde drittsekkeffekt på den enkelte.<br /><br />Dette er et helt sentralt poeng å forstå. Vi har effekt på hverandre. Lik adferd har ulik effekt på oss gitt våre egne verdier og holdninger og politiske ståsted. Noen liker Jens Stoltenberg (ganske mange for tiden) og noen liker Erna Solberg. Vi hører hva de sier og hva de står for og så har det ulik effekt på oss fordi vi har ulike preferanser.<br /><br />Jeg har ledet et styre i en barnevernsinstitusjon i en årrekke. Der er det noe av det aller viktigste å finne frem til noe vi kan beundre med klientene. Når "Per" hoppet ut av vinduet i 2 etg for å dra ned til Hønefoss på svarte natta og kjøpe dop, politiet ringer og ber betjeningen komme og hente ham; da må den tenke på noe som "Per" kan beundres for. Ikke bare reprimande og oppgitthet. Han kan beundres for motet sitt; spranget fra 2 etasje, turen til en nattskummel by, og fortelle ham det. Han skal ikke ha ros for prosjektet sitt, men beundres for motet.<br /><br />Når læreren vet at hun må finne frem til noe skoletaperen behersker, finner det og anerkjenner og beundrer. Da er det lys i tunnelen.<br /><br />Når jeg klarer å beundre en type adferd jeg selv aldri kunne tenke meg å ha, da klarer jeg å holde avstand til den aktuelle person, bli nyskjerrig på hvorfor vedkommende har slik adferd og vil kunne nærme meg med noen gode spørsmål, for å forstå den andre. Det handler om aksept av andres ulike og rare, usympatiske eller anderledes adferd enn den jeg liker, og ta dette som utgangspunkt for min tilnærming. En krevende oppgave men skikkelig klok og smart. Prøv da vel!<br /><br />Onsdagshilsen fra<br /><br />StenSten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-5812996768495198032011-08-18T12:57:00.002+02:002011-08-18T13:22:53.661+02:00Det er kraft i motstand!
<br />Kjære leser.
<br />
<br />Dette er et tema jeg på ulikt vis stadig kommer tilbake til.
<br />I ledertreningsprogrammer jeg har bidratt til oppstart av og deltakelse i er et sentralt tema å:
<br />"Omdanne motstand til medvirkning".
<br />Jeg er morfar til 7 barnebarn. Jeg opplever rett som det er kraftig motstand mot forslag jeg kommer med til dem eller en relativt kraftig standhaftighet når det er noe de har satt seg i hodet at de vil ha eller vil gjøre.
<br />Jeg innrømmer at jeg lett blir irritert over at de ikke bare gjør som jeg sier, eller akspeterer at deres ønsker ikke blir innfridde. Det er dårlig strategi og la meg irritere. Viktigere er det å forsøke og forstå hva deres behov bunner i og så prøve og finne en måte jeg kan få til å virke for å få medvirkning fra dem. Skjulte agendaer har de nok ikke, men absolutt og umiddelbar kraft til å prøve å nå sitt mål har de i fullt monn. Jeg har foreløpig ikke funnet noe sesam-sesam som virker! Jeg jobber med saken.
<br />
<br />I jobbsammenheng ser jeg tydeligere og tydeligere at min oppgave er å anstrenge meg til det ytterste for å forstå bakgrunnen for andres standpunkter og utsagn når de avviker sterkt fra der jeg står/jeg mener.
<br />Jeg vet at der det er motstand og sterke argumenter for andre løsninger enn mine egne er det kraft. Ved å investere i og forstå "motparten" vil jeg trolig bli respektert og akseptert for min rolle, når den eller de andre opplever seg forståtte.
<br />Trolig vil jeg da også moderere eget standpunkt fordi jeg får ny innsikt og forståelse, og trolig vil slik prosess også føre til en konstruktiv dialog som kan føre til resultater begge parter blir fornøyde med.
<br />Jeg er jo i utgangspunktet ikke ute etter et kompromiss, men ute etter å gjøre det som er rett. Når begge parter kommer frem til noe man er samstemte om er den rette løsning har vi fått en "hjemmeseier".
<br />
<br />I slike prosesser handler det om tålmodighet i å forstå hverandre og det handler om å involvere rette parter i god tid; altså ikke foreslå en løsning der de involverte aldri er forespurte eller tatt med på råd. Det fører stort sett til at ting låser seg, og da er det ledelsen som bærer ansvaret for det. I alle fall hvis ledelsen definerer seg selv som den/de klokeste eller med mest og best innsyn i problematikken. Uansett er flaskehalsen på toppen, og når det blåser opp til storm er det skipperns ansvar å lose alle til trygt og rolig farvann.
<br />
<br />Jeg er blitt stadig bedre på slikt, og det er fordi jeg trener på det hele tiden.
<br />For at det stadig blåser opp litt er et ugjenstridelig faktum.
<br />
<br />Ha en herlig herlig helg. Jeg skal hjem og feiere et barnebarns første inntreden i skolen; han er en del av nasjonens fremtid!
<br />
<br />StenSten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-12649855314304496862011-08-14T20:39:00.002+02:002011-08-14T21:33:21.133+02:00Etter dvalenKjære følgere.
<br />
<br />Jeg har ikke blogget siden før sommeren. En kollega i den bedriften jeg fortiden virker mest i, Sønnico Elektro AS, lurte på når jeg var i gang igjen.
<br />Jeg har altså vært inne i en "bloggedvale"; mistet litt troen på egen evne til å bidra til noe som kan være av interesse og verdi for andre. Min kvinnelige kollega ga meg det trøkket jeg trengte, og jeg takker henne for det. Hun mente åpenbart at jeg stadig har noe å "fare" med.
<br />Jeg ble rett og slett sett av henne og det varmet langt inn i sjelen.
<br />
<br />Jeg spurte en god bekjent et halvår tilbake om han og kona var kommet over tapet av sin 23 årige sønn, som døde av kreft. Det er flere år tilbake nå. Sten, sa han, vi kommer aldri over det, men vi har kommet igjennom det. Jeg vet at de har fått evnen til å glede seg over livet tilbake, latteren er der igjen og de er til stor glede for oss og andre når vi treffes og har det fint.
<br />22 juli kommer nasjonen Norge aldri over, men vi må komme igjennom og videre på hver vår kant, og utvikle vår kollektive evne til å være daglige gledere i forhold til hverandre.
<br />
<br />Jeg er styreleder i Peer Gynt AS med base på Vinstra i Gudbrandsdalen. I dag har vår konstituerte adm.direktør, May-Brit Støve, og hennes medarbeidere, fast ansatte på hel og delt tid og flere hundre frivillige medhjelpere avsluttet 2 ukers "Spel" med Peer Gynt ved Gålåvann, dans i Fryajuvet, høyfjellskonsert på Rondablikk i Rondanes storslåtte landskap, kirkekonsert, Skræmmeturer, morgenkonserter, vandreturer, maleriutstilling og meget mere. Ett års planlegging er kronet med store opplevelser for flere tusen tilskuere og deltakere i ulike sammenhenger. En makeløs innsats av faste medarbeidere og frivillige fra dalen og tilreisende som av ulike årsaker har trådt til som medhjelpere.
<br />Det å være endel av noe som er større enn seg selv er åpenbart det som inspirerer både frivillige og fast ansatte medarbeidere til å bidra til de besøkendes store opplevelser. Fra bloggeposisjonen min takker jeg de alle for det også jeg fikk oppleve over 5 dager der oppe, og som jeg er stolt over å være tilknyttet.
<br />
<br />Som borgere i Norge skal vi også bidra til at vi kommer gjennom 22 juli 2011 ved å være en del av noe som er større enn oss alle. I større grad enn før 22 juli får vi omskrive President John F. Kennedys ord til sin nasjon ved å tillegge statsminister Jens Stoltenbergs oppfordring til oss i Kennedys ånd: "Ikke spør hva Norge kan gjøre for oss borgere, men hva vi kan gjøre for landet vårt". Her ligger mulighetene gitt oss alle. Jeg kan hver dag være bevisst på å være en god samfunnsbygger og deltaker i felleskapet ved å rose, anerkjenne, takke og ta et tak der jeg ikke har gjort det før. En hjelpende hånd, et blikk for andres behov og ikke minst vise vennlighet til våre nye landsmenn. Et hav av muligheter for en nasjon å samles om.
<br />
<br />Det var godt å komme ut av dvalen!
<br />
<br />StenSten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-11369465244070715192011-06-05T21:15:00.002+02:002011-06-05T21:34:00.893+02:00Det du mener er rett!Kjære leser.<br /><br />Vi har akkurat dratt igang ledertrening i bedriften jeg for tiden er arbeidende styreleder i. Terje og Mia Skriver bistår oss i dette.<br />Sist uke hadde også fellesrådet for de tillitsvalgte sitt årsmøte, og de fikk en av dagene anledning til å høre Terje Skriver foredra om persepsjon fra mange vinkler.<br /><br />Igjen opplevde jeg, som fikk være tilstede på forelesningen, at jeg er i læremodus fortsatt. Jeg hadde hørt hans forelsning over temaet tidligere, men denne gangen traff det meg sterkt at det jeg skriver i tittelen er sant.<br /><br />Hver gang jeg gir uttrykk for en mening eller en oppfatning er det jo i den tro at jeg har rett. Og ofte opplever jeg at den jeg snakker med har et annet syn. For den andre er jo hennes/hans syn rett. Altså har vi begge rett. Det jeg må "investere" i er å søke og forstå hvorfor den andre har rett ved å stille spørsmål og virkelig å prøve og forstå den andres synspunkt/ståsted.<br /><br />Gåt jeg tilbake i tid i eget yrkesløp ser jeg at jeg i mange store beslutningsfaser var overbevist om at jeg gjorde rett, og dersom det var sterke motforestillinger brukte jeg min kraft og overbevisningsevne til å flytte folk til mitt standpunkt. Det var ikke alltid smart.<br /><br />Det var først når jeg på tidlig 90-tall skjønte at smartere folk enn meg selv, spesialister på sine områder der jeg aldri hadde fått den jobben de hadde hos oss, slapp ordentlig til og på sine områder traff beslutninger for selskapet at det gikk meg ordentlig vel forretningsmessig.<br /><br />På hjemmefronten er det skikkelig utfordrene! Å evne å ta i bruk det jeg vet er rett; nemlig det å akseptere at det kona sier er rett, når jeg mener noe annet, og så prøve å forstå hvorfor hun mener det hun gjør, ja det er stadig en utfordring større enn jeg stort sett makter, nå i vårt 43iende år som gifte. Men vi trives sammen, og jeg har håp om å gjøre små fremskritt denne sommeren! Hvor mye håp hun har har vi så langt ikke tatt opp!<br /><br />Lykke til alle med store utfordringer forut!<br /><br />Junihilsen fra<br /><br />StenSten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-17219600519518001912011-05-24T20:35:00.002+02:002011-05-24T21:22:23.581+02:00"Hvis jeg ikke kan by på meg selv har jeg ikke mye annet å by på"Kjære leser.<br /><br />Jeg har sagt det som tittelen over sier mange ganger til mine kolleger og til grupper av mennesker jeg har foredratt for. Etter å ha virket 45 år i næringslivet er det mange episoder jeg kan se tilbake på og både skjemmes av og være stolt over.<br />Jeg var heldig med min første arbeidsplass etter 4 år i kokkelære på dengang Hotel Viking i Oslo (nå Royal Christiania). Jeg var akkurat etablert på Hønefoss i konas tjenesteleilighet i tilknytning til hennes jobb som sykepleier ved Ringerike Sykehus etter læretiden. Jeg flyttet bokstavelig talt fra gutterommet hjemme på Øvrevoll i Bærum og inn der på Hønefoss, nygiftet og klar for nye oppgaver.<br />Jeg begynte i en udefinert stilling som medarbeider på Klækken Hotel hos Ruth og Finn Carlsen og i min voldsomme iver etter å delta i alle gjøremål fikk jeg tillit av eierne. Etter noen måneder ble jeg betraktet som hotellets nestleder, fikk ubegrenset med tillit og leverte ubegrenset med tid og innsats tilbake. <br />Finn Carlsen var en velutdannet og erfaren hotell- og restaurant leder, 100% hederlig og en læremester i style og perfeksjonisme innenfor faget vårt. Han ble mitt store forbilde, og av han lærte jeg kanskje det viktigste av alt; evnen til å stole på egne medarbeidere. Det er utrolig hva det finnes av vilje og evne i nær sagt alle medarbeidere, når vi vises tillit og blir stolt på. På hver vår plass, der vi har våre gaver og de blir forstått og beundret, da kjenner de fleste ingen grenser for egen innsats for en god sjef og som en del av et felleskap.<br /><br />Så har jeg selv vært så ivrig og så selvgod i mange faser av mitt liv at jeg har trodd at jeg visst best selv om det meste.<br />Jeg har såret en vaktmester dypt når han kom med champagne og glass kl.13.00 en formiddag på Randsvangen Hotel der jeg hadde min første direktørjobb. Han var blitt bestefar for første gang og ville feire med noen han satte pris på. Jeg var opplært til at jobb og alkohol ikke passer, og tok ikke i mot hans glede. Det ble ingen champagne, jeg knuste hans glede over å dele gleden med oss, og det tok meg lang tid å reparere forholdet til han. Han fikk min dype unnskyldning, og jeg skjønte at "ingen regel uten det gode unntak" skal pratiseres med klokskap.<br /><br />Jeg trodde at en nær og hardt arbeidenede kollega på Randsvangen var i ferd med å miste gnisten i sitt arbeid, et par tre andre der og, og så fortalte hun meg modig på tomannshånd en dag jeg reagerte påp hennes negative kroppspråk at "Sten, du hører ikke på meg lenger. Du har gitt meg ansvar og myndighet og gjør om mine beslutninger" Ikke bare hun følte det slik. Jeg trodde det var noe galt med flere andre, og så var det meg som det var noe galt med. Jeg ble lettet, det siste kunne jeg gjøre noe med. Jeg er Turid evig takknemlig for motet hennes den gangen.<br /><br />Jeg var ivrig, pågående, dominerende og lite lyttende i gruppen min på AFF/Solstrand kurset i 1984. 8 uker var vi sammen. Og jeg var ikke bekymret for effekten jeg hadde på de 7 andre i gruppa, for jeg visste at de kom til å like meg godt, likandes kar som jeg er. Og slik ble det. I uke 8 hadde vi en stusseøvelse og Nils stusset over at jeg var fornøyd med førsteinntrykket han og de andre hadde av meg. Da skjønte jeg brått at jeg trolig hadde gitt dette førsteinntrykket til mange, men de kom ikke til å være sammen med meg i 8 uker for å finne ut at jeg er en hyggelig fyr. Nils stussing ble en a ha for meg. Siden da har jeg ydmykt, tror jeg, møtt andre mennesker og vist min genuine interesse for akkurat dem.<br /><br />Dette var bare noen få av mine misstak, og så har jeg vært så heldig at gode og velmenende kolleger har villet meg vel, tatt sjensen og gitt meg feedback/"Sterk medisin", som har hjulpet meg videre i min ledergjerning. Så opplever jeg at det å dele disse med andre og sette disse hendelser inn i sammenhengen med mitt virke og mitt ikke alltid gode lederskap oppleves positivt og ekte. <br /><br />Jeg har mere på lager jeg kan dele. Jeg takker alle som har hjulpet meg på min vei!<br /><br />Alle har noe viktig ved seg selv å by på!<br /><br />Ha en god uke videre.<br /><br />StenSten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-13126223476388808222011-05-15T21:31:00.002+02:002011-05-15T22:04:06.216+02:00Det som er i balanse er vakkert!Kjære leser.<br /><br />Ovennevnte tittel sakset jeg fra et møte i NHO Buskerud's og Fellesforbundets regi for noe tid tilbake på Sundvolden Hotel. Planen er at de to organisasjoner i samspill med det fellesforetaket LO og NHO har, som finansierer samarbeidstiltak dem i mellom, skal starte opp et prosjekt som skal veilede og bidra med ressurser til bedrifter i hotellnæringen i Buskerud og Vestfold. Gjennom et langvarig prosjekt skal disse bedriftene og ledelse og medarbeidere bli enda bedre på samarbeid.<br />Kort sagt komme i en bedre balanse i samspillet, og da blir det vakkert.<br /><br />Vi har sett det på TV skjermen i ulike sammenhenger. "Skal vi danse" samlet mange seere. Det var åpenbart for alle når parene ikke var i balanse, vakkert var det ikke, og de røk ut etter hvert. Og noen passet til hverandre, de evnet å finne sin egen balanse i ferdighetene til den enkelte og førte/lot seg føre slik at det ble vakkert.<br />Vi har sett på film hvor skuespillere bare passer til hverandre, hvor dialogene løper uanstrengt og vi begeistres og feller tårer.<br />Så opplever vi det på jobben hvor vi sammen med en kollega løser både de enkle og de vanskelige oppgaver i balansert tospann. Da er det vakkert å observere.<br />Selv har jeg 45 år i hotel- og restaurantnæringen. Jeg har gått 4 år i kokkelære, jeg har jobbet i alle posisjoner og jeg har ledet små og store team.<br /><br />Jeg har erfart det vakre i balansen og samspillet mellom kjøkken og servitører. Fullt hus, stinn brakke, 17 mai og det koker i alle hjørner. Vi er godt forberedte, intet er overlatt til tilfeldighetene og sjefen selv er i front og leder sine tropper. Når alt er på plass, alle er godt trente, arbeidsgleden er stor, alle vet at hver enkelt er like viktig for et godt resultat, ja da er det vakkert å observere fra utsiden.<br />Jeg har sett bankfunskjonærer i kassene med køer foran seg og stort trykk, bevisst bruke øynene, klare både det praktiske arbeidet og samtidig kaste et smilende øyekast til de som er i kø; "jeg har sett dere, jeg skal ta meg av dere snart, jeg gleder meg til å betjene dere" sier blikket og smilet, og det er etablert en balanse mellom henne bak og de andre foran skranken. Da begynner ofte de i køen å veksle ord seg i mellom, det er liksom legitimt nå. Noe postivt har "truffet" dem, en medarbeider som vet at hun ikke bare er en bankfunksjonær, men like mye og viktig; en kundehjelper, en bistandsarbeider! Det er vakkert å observere.<br /><br />Det er krevende å trene seg til god balanse, det er krevende å trene sammen med laget sitt til den optimale balanse, den som oppleves av alle på laget som kollektivt godt.<br />Når vi er i vakker balanser ser vi hverandre, oppmuntrer vi hverandre, hjelper og lar oss hjelpes, og vi kjenner det er godt. Par i balanse er flott og par i balanse er godt. <br /><br />Balansekunst er det som godt lederskap skaper og er opptatt av. <br />Daglig gledelse er det viktigste middel til god balanse i team. Bestem deg for å være en daglig gleder selv. Bedre bidrag til vakker balanse kjenner jeg ikke.<br />Ha en 17 mai i balanse.<br /><br />StenSten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-1279333151938010782011-04-11T20:35:00.002+02:002011-04-11T21:09:55.310+02:00Frivillig!Kjære leser.<br /><br />Lørdag ettermiddag var jeg i Peer Gynt huset på Vinstra. Som styreleder i Peer Gynt AS deltok jeg i en samling som kst. adm.dir. May Brit Støve og hennes dyktige medarbeidere hadde innvitert frivillige til. Hvilke frivillige? Jo frivillige hjelpere som bidrar til at det er mulig å gjennomføre Ibsens skuespill Peer Gynt på utendørs scenen ved Gålåvann i Gudbrandsdalen. Hit kommer flere tusen hvert år for å få denne enestående og storslagne opplevelsen.<br />Det er et samspill mellom profesjonelle aktører og amatører på scenen og i orkestergraven, og det er et samspill mellom administrasjonen og tallrike hjelpere som avvikler trafikk, holder rent, ordner med kostymer, hjelper med bevertning og en rekke andre oppgaver det trenges frivillige hender til.<br /><br />Det er i sannhet en stor gruppe mennesker som trolig føler at de er med på noe som er større enn seg selv. Og da er du ikke parkeringsvakt, men parkeringshjelper og tilrettelegger for den gode opplevelsen! Alle disse som hver for seg har tilsynelatende små "roller" er med på å bygge et teater"tempel" i fjellbygden og leverer sin del av opplevelsen tilskuerne sent vil glemme.<br /><br />Jeg snakket med en som akkurat hadde fått ny jobb og skulle tiltre snart. Han fortalte at han hadde et absolutt krav til den nye arbeidsgiver; han måtte ha fri under Peer Gynt stevnet i august som vesentlig aktør og blant de ansvarlige i Teaterlaget på Vinstra. Og han skrøt av Svein Sturla Hungnes, vår kunstneriske leder, sine evner til å forene og motivere, ja regissere denne store flokken av aktører til et felles mål: Levere over evne!<br /><br />Vi er vel alle en slags frivillige. Vi er i hovedsak frivillige i den jobben vi har, jobber frivillig for sjefen vår, og det er frivillig at vi omgås våre venner og kolleger. Ikke at det alltid er like lett og greit, men vi måler det vel opp mot alternativene. Så tenker jeg at vi må jo ha arbeid og lønn, vi trenger trygghet for vår familieøkonomi og vi trenger våre venner. Og så går det på helsa løs hvis ulempene blir for store. Klarer vi da å bryte ut, eller ta det nødvendige oppgjør, den nødvendige samtalen som kanskje kan avhjelpe smerten jeg bærer på.<br /><br />Jeg har i en tidligere blogg snakket om at det ikke er noen premie å hente uten smerte. Og smerte i denne sammenhengen kan være å ta det vanskelige initiativet til den nødvendige samtalen. Vi på Ringerike ønsker oss 4 felts vei fra Oslo og vi ønsker oss jernbanespor gjennom Nordmarka (ny trasse for Bergensbanen) så vi kan pendle på 20 minutter til Oslo. De fleste av oss vil ha både vei og bane. Men smerte vil vi ikke ta. "Ikke over min tomt eller tett ved der jeg bor". "Ikke noe landbruksareal må tas". Ikke del bygda vår i to! Jeg sier at vi får aldri hverken 4 felt eller jernbane om vi ikke innser at vi må ta smerten. Og det må vi si høyt og ofte og venne oss til at det er realiteten ved endring og omstilling.<br /><br />Så folkens, har du en slik plage som det bare er en kurerende medisin å ta for: Det modige skritt for den nødvendige samtalen eller det viktige valget ved å heller velge en noe usikker fremtid på kort sikt enn en stor daglig plage som bygger seg op til fysisk smerte. Det er spennende og fryktinngytende å stupe fra et par meter høyere enn normalen. Men det går bra! Vi overlever og kommer opp av vannet igjen og ser nye muligheter.<br /><br />Ha en herlig uke frem mot påske og kos dere da, og til de av mine lesere som jobber på restaurant i påskedagene, kos dere med og for gjestene!<br /><br />StenSten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-59401320597877940472011-04-05T22:24:00.002+02:002011-04-05T23:02:08.648+02:00Kall det noe annet!Kjære leser.<br /><br />Jeg har vært hos Steinar i dag. En kollega i et selskap jeg for tiden virker.<br />Det var en fin dag selv om Bergensværet var lunefullt. Men vi var innendørs. Det var godt vertskap der. Deilig nytraktet kaffe, wienerbolle og ferske hjemmelagde rundstykker til lunch. Min kvinnelige kollega der hadde gjort alt for å skape god ramme om mitt besøk. <br />Vi hadde en sedvanlig gjennomgang av hans virksomhet, og så snakket vi om hvordan vi kunne bli mere kreative. Se saker og ting fra en ny side. Det beveger set slik i Steinars hode, men hverken han eller jeg rir samme dag som vi sadler. Men vi rir i tide tror vi!<br /><br />Det var under diskusjonen om oppgavene til en potensiell ny stilling som selger at vi fikk opp kreativiteten. Hva skal en selger bidra til? Selvsagt salg, nysalg og mye salg. Så snakket vi om et alternativt navn på en selger. Personen skal jo bidra til å skape ny inntekt til selskapet! Hva med å kalle stillingen "Inntektskaper". Med den tittelen vil vi kanskje tenke andre kvaliteter og ferdigheter inn i stillingsbeskrivelsen. Stillingen blir trolig mere betydelig for selskapet. Og tenk hvor spennende det må være å få titulert seg som inntektskaper! Ser du for deg visittkortet?<br /><br />Servitør: "Miljøskaper". Ser vi etter andre egenskaper da hos den vi vil ansette?<br />Daglig leder: "Daglig gleder". Hva må vi sikre oss at den nye leder har av holdninger til medarbeidere og kunder med den tittelen?<br />Bussjåfør: "Bussvert". Hva slags rolle har man da? Hvilke egenskaper ser vi etter ved ansettelsen.<br /><br />La oss lete etter nye navn for de tradisjonelle yrkesbetegnelser.<br />La det bli kreative stunder på arbeidsplasser, kontorer, i brainstormgruppene. La folk velge selv! Sykepleieren vil bli "Friskner"?<br />Kokken blir "Matpleier"?<br />Renholderen blir "Miljøpleier"?<br />Regnskapsmedarbeideren blir "Resultatprodusent"?<br />Slipp tankene fri og se hva nye titler gir av nye tanker og muligheter for samspill.<br />"Samspiller"- hva slags oppgaver har den i organisasjonen? <br /><br />Jeg vet dette kommer til å bidra til nye tanker, nye muligheter. Jeg takker Steinar for dagens inspirasjon! Jeg takker for lunch, og ikke minst takker jeg for varme klemmer og og gledesfylte møter med gamle kolleger på serveringsenhetene på Flesland i URG's regi på returen i dag. Det var bare så flott på alle avdelingene der.<br /><br />Og sist, takk til Matti i Stømstad for inspirasjonen jeg har gått med siden mailen fra han sist fredag. "Sten, vi må se det store i det lille var budskapet hans". Med det i fokus er det mye å berømme hver dag.<br /><br />Ha en fin hver dag.<br /><br />StenSten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-80468834148969695902011-03-27T20:30:00.004+02:002011-03-27T21:34:30.818+02:00Tillit er noe jeg må skaffer meg.Kjære leser.<br /><br />Jeg står i prosesser om dagen hvor jeg jeg er blitt særlig bevisst på at tillit er noe jeg må skaffe meg og fortjene, ikke noe jeg automatisk har krav på i kraft av stilling, mandat, innstruks eller lignende.<br /><br />I min lange karriere og livsløp som leder i hotell- og restaurantnæringen har jeg hatt mange roller. 4 år som lærling i kokkefaget på en arbeidsplass hvor jeg og flere andre lærlinger opplevde at vi ikke kunne stole på ledelsen i forhold til hva vi hadde krav førte meg til organisering i Hotell og restaurantarbeiderforbundet og en alliert for å få rettighetene våre innfridd.<br />2 år på Klækken Hotell under det nye eierskap der,i 1970 og 1971, ga meg energi som har vart helt til i dag. Finn Carlsen var sjef og eier og ga meg ubegrenset tillit Jeg ble stolt på, jeg ble opplært, jeg ble utfordret og jeg ble en sparringspartner. Jeg leverte tilbake og var til å stole på og jobbet entusiastisk og lange økter som lå milevis utenfor Arbeidsmiljølovens arbeidstidbestemmelser. De viktigste to årene i min læringskurve, og jeg skjønner at jeg hadde flaks ved å havne hos en leder med de beste kvaliteter så tidlig i mitt lederliv.<br /><br />Jeg skjønner at jeg som leder innledningsvis må gjør som Finn Carlsen. Ansette den (forhåpentligvis) rette person med de rette gaver for oppgavene som skal løses. Gi medarbeideren et klart og definert oppdrag, gjerne supplert med en god innstruks, og så frihet til å løse oppgavene. Være tilgjengelig for medarbeideren og i startfasen evaluere løpende innsatsen og gi feedback både på de gode og de ikke så gode "leveranser". Og så må medarbeideren levere og vise seg tillit verdig. Det innebærer å bidra med det beste medarbeideren har å by på, holde avtaler som er inngått, følge planer og prestere som forutsatt. Dette er den aller enkleste beskrivelse av hva det dreier seg om. Og så er det to parter som skal fortjene tilliten; både medarbeideren og sjefen. Det starter med en ansettelse, jeg fikk jobben jeg søkte, sjefen ga meg tillit, jeg valgte helt frivillig å jobbe for denne sjefen.<br /><br />Slik starter alle arbeidsforhold. Det baserer seg i utgangspunktet på gjensidig tillit. Jeg opplever i disse dager i en ny situasjon hvor avgjørende det er for at jeg skal oppleve å få tillit at jeg evner å involvere og inkludere bredt, informere godt og levere troverdige handlinger. Ikke slik at alle behøver å like mine beslutninger, men det må oppleves at jeg ikke har noen skjult agenda og at jeg alltid holder hva jeg lover. Så er det slik med de som jobber for meg også, dem som jeg har gitt tillit i utgangspunktet. De må ha en soleklar rett til å prøve og feile, lære av egne feil, be om råd, evne å be om hjelp og selvsagt motta fair feedback. Og så innefor akseptabel tidsramme må begge parter levere prestasjoner som inngir nok tillit. Sjefen er i utgangspunktet den priviligerte som beholder jobben sin og som definerer om den ansatte har tillit. Medarbeideren i en bedrift med god samarbeidskultur vil forhåpentligvis komme til ordet og få den støtte som skal til for å opparbeide seg tillit i jobben sin. <br /><br />Slik er vår krevende hverdag. Vi definerer selv hvem vi har tillit til og våre kolleger definerer sin tillit til oss. "Vi skal hjelpe hverandre til å bli gode" var en viktig samspillsregel i de mange år jeg ledet Peppes Pizza. Det innebar at vi trente på å få det til etter vår beste kollektive evne. <br /><br />Jeg vil fortsette å bruke denne samspillsregel som min rettesnor i mitt arbeid og er klar på at tillit ikke er noe jeg fortjener, men må skaffe meg ved troverdig atferd.<br /><br />Ha en våryr uke!<br /><br />StenSten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-452968065474894808.post-4863006158789694182011-03-20T21:33:00.002+01:002011-03-20T22:03:06.496+01:00Trening gjør mester!Det gjelder på alle livets områder. Vi nordmenn er minnet på det denne helgen; vi som følger med i vinteridrett. Nok en Bjørgen og Northug helg, Tarjei Bøe verdenscupvinner i skiskyting, en ung finnmarking dukket opp av det "blå" og ble nr. 2 etter Northug i dag. Hvor mye trening ligger ikke bak alle disse prestasjoner.<br /><br />Kona og jeg har vært på skitur i dag med to guttebarnebarn, 4 og 6 år gamle. I fjor var den eldste bare måtelig interessert i skigåing, og broren ikke overhode. I år har den eldste blomstret, han trives i sporet og 4 åringen tar etter. Han eldste har på sitt vis begynt å trene. Vi ser ferdighetene bedrer seg pr. tur, han fryder seg over å beherske de lange bakker nedover og motet ligger utenpå! Vi fryder oss vi også. Og minsten er inspirert til å følge brodern. Neste år har vi to som trives i sporet.<br /><br />Alle fortjener en trener, en god veileder, en å lære noe av som fører til bedre ferdigheter. De fleste, tror jeg, liker å arbeide for noen; for en sjef eller en god sak eller for å få til en viktig oppgave en er tilsatt for å gjøre og er gitt ansvar og myndighet som gjør en selv betydningsfull.<br /><br />Har du en slik en å jobbe for? Du fortjener det. Å gå helt på sjølstell for å øke egne ferdigheter er dobbelt krevende. Mange klarer det ved å bruke nettverk, studere på si og teste ut nye metoder å utføre eget arbeid på, innenfor rammen av det som blir akseptert på jobben. Men den veiledende og interesserte leder følger deg på en helt annen måte enn den som bare er sjefen din og forventer at du gjør jobben din. Den sjefen tar tid til den korte samtalen ofte nok og gir råd og tips, gir anerkjennelse for godt utført jobb og utfordrer deg til å teste ut nye sider hos deg selv ved stadig å sette deg i situasjoner som forutsetter endring og nyorientering.<br /><br />Kanskje du skal stille større krav til sjefen din. Kanskje sjefen ikke vet at du ikke føler at du blir trent? Kanskje er kommende måned, april, din gjennombruddsmåned hvor du tar sjansen på å be om å bli trenet til større oppgaver, eller til nye måter å løse dem du allerede har? Riski business?<br />Ja den som intet våger intet vinner. Det er fortsatt sant.<br /><br />Trening gjør mester. Tren mentalt ut måneden på gjennombrudd for deg selv i april! Good luck.<br /><br />Helgehilsen fra<br /><br />StenSten's refleksjonerhttp://www.blogger.com/profile/16995037400630240709noreply@blogger.com0