Kjære leser.
Jeg har sagt det som tittelen over sier mange ganger til mine kolleger og til grupper av mennesker jeg har foredratt for. Etter å ha virket 45 år i næringslivet er det mange episoder jeg kan se tilbake på og både skjemmes av og være stolt over.
Jeg var heldig med min første arbeidsplass etter 4 år i kokkelære på dengang Hotel Viking i Oslo (nå Royal Christiania). Jeg var akkurat etablert på Hønefoss i konas tjenesteleilighet i tilknytning til hennes jobb som sykepleier ved Ringerike Sykehus etter læretiden. Jeg flyttet bokstavelig talt fra gutterommet hjemme på Øvrevoll i Bærum og inn der på Hønefoss, nygiftet og klar for nye oppgaver.
Jeg begynte i en udefinert stilling som medarbeider på Klækken Hotel hos Ruth og Finn Carlsen og i min voldsomme iver etter å delta i alle gjøremål fikk jeg tillit av eierne. Etter noen måneder ble jeg betraktet som hotellets nestleder, fikk ubegrenset med tillit og leverte ubegrenset med tid og innsats tilbake.
Finn Carlsen var en velutdannet og erfaren hotell- og restaurant leder, 100% hederlig og en læremester i style og perfeksjonisme innenfor faget vårt. Han ble mitt store forbilde, og av han lærte jeg kanskje det viktigste av alt; evnen til å stole på egne medarbeidere. Det er utrolig hva det finnes av vilje og evne i nær sagt alle medarbeidere, når vi vises tillit og blir stolt på. På hver vår plass, der vi har våre gaver og de blir forstått og beundret, da kjenner de fleste ingen grenser for egen innsats for en god sjef og som en del av et felleskap.
Så har jeg selv vært så ivrig og så selvgod i mange faser av mitt liv at jeg har trodd at jeg visst best selv om det meste.
Jeg har såret en vaktmester dypt når han kom med champagne og glass kl.13.00 en formiddag på Randsvangen Hotel der jeg hadde min første direktørjobb. Han var blitt bestefar for første gang og ville feire med noen han satte pris på. Jeg var opplært til at jobb og alkohol ikke passer, og tok ikke i mot hans glede. Det ble ingen champagne, jeg knuste hans glede over å dele gleden med oss, og det tok meg lang tid å reparere forholdet til han. Han fikk min dype unnskyldning, og jeg skjønte at "ingen regel uten det gode unntak" skal pratiseres med klokskap.
Jeg trodde at en nær og hardt arbeidenede kollega på Randsvangen var i ferd med å miste gnisten i sitt arbeid, et par tre andre der og, og så fortalte hun meg modig på tomannshånd en dag jeg reagerte påp hennes negative kroppspråk at "Sten, du hører ikke på meg lenger. Du har gitt meg ansvar og myndighet og gjør om mine beslutninger" Ikke bare hun følte det slik. Jeg trodde det var noe galt med flere andre, og så var det meg som det var noe galt med. Jeg ble lettet, det siste kunne jeg gjøre noe med. Jeg er Turid evig takknemlig for motet hennes den gangen.
Jeg var ivrig, pågående, dominerende og lite lyttende i gruppen min på AFF/Solstrand kurset i 1984. 8 uker var vi sammen. Og jeg var ikke bekymret for effekten jeg hadde på de 7 andre i gruppa, for jeg visste at de kom til å like meg godt, likandes kar som jeg er. Og slik ble det. I uke 8 hadde vi en stusseøvelse og Nils stusset over at jeg var fornøyd med førsteinntrykket han og de andre hadde av meg. Da skjønte jeg brått at jeg trolig hadde gitt dette førsteinntrykket til mange, men de kom ikke til å være sammen med meg i 8 uker for å finne ut at jeg er en hyggelig fyr. Nils stussing ble en a ha for meg. Siden da har jeg ydmykt, tror jeg, møtt andre mennesker og vist min genuine interesse for akkurat dem.
Dette var bare noen få av mine misstak, og så har jeg vært så heldig at gode og velmenende kolleger har villet meg vel, tatt sjensen og gitt meg feedback/"Sterk medisin", som har hjulpet meg videre i min ledergjerning. Så opplever jeg at det å dele disse med andre og sette disse hendelser inn i sammenhengen med mitt virke og mitt ikke alltid gode lederskap oppleves positivt og ekte.
Jeg har mere på lager jeg kan dele. Jeg takker alle som har hjulpet meg på min vei!
Alle har noe viktig ved seg selv å by på!
Ha en god uke videre.
Sten
tirsdag 24. mai 2011
søndag 15. mai 2011
Det som er i balanse er vakkert!
Kjære leser.
Ovennevnte tittel sakset jeg fra et møte i NHO Buskerud's og Fellesforbundets regi for noe tid tilbake på Sundvolden Hotel. Planen er at de to organisasjoner i samspill med det fellesforetaket LO og NHO har, som finansierer samarbeidstiltak dem i mellom, skal starte opp et prosjekt som skal veilede og bidra med ressurser til bedrifter i hotellnæringen i Buskerud og Vestfold. Gjennom et langvarig prosjekt skal disse bedriftene og ledelse og medarbeidere bli enda bedre på samarbeid.
Kort sagt komme i en bedre balanse i samspillet, og da blir det vakkert.
Vi har sett det på TV skjermen i ulike sammenhenger. "Skal vi danse" samlet mange seere. Det var åpenbart for alle når parene ikke var i balanse, vakkert var det ikke, og de røk ut etter hvert. Og noen passet til hverandre, de evnet å finne sin egen balanse i ferdighetene til den enkelte og førte/lot seg føre slik at det ble vakkert.
Vi har sett på film hvor skuespillere bare passer til hverandre, hvor dialogene løper uanstrengt og vi begeistres og feller tårer.
Så opplever vi det på jobben hvor vi sammen med en kollega løser både de enkle og de vanskelige oppgaver i balansert tospann. Da er det vakkert å observere.
Selv har jeg 45 år i hotel- og restaurantnæringen. Jeg har gått 4 år i kokkelære, jeg har jobbet i alle posisjoner og jeg har ledet små og store team.
Jeg har erfart det vakre i balansen og samspillet mellom kjøkken og servitører. Fullt hus, stinn brakke, 17 mai og det koker i alle hjørner. Vi er godt forberedte, intet er overlatt til tilfeldighetene og sjefen selv er i front og leder sine tropper. Når alt er på plass, alle er godt trente, arbeidsgleden er stor, alle vet at hver enkelt er like viktig for et godt resultat, ja da er det vakkert å observere fra utsiden.
Jeg har sett bankfunskjonærer i kassene med køer foran seg og stort trykk, bevisst bruke øynene, klare både det praktiske arbeidet og samtidig kaste et smilende øyekast til de som er i kø; "jeg har sett dere, jeg skal ta meg av dere snart, jeg gleder meg til å betjene dere" sier blikket og smilet, og det er etablert en balanse mellom henne bak og de andre foran skranken. Da begynner ofte de i køen å veksle ord seg i mellom, det er liksom legitimt nå. Noe postivt har "truffet" dem, en medarbeider som vet at hun ikke bare er en bankfunksjonær, men like mye og viktig; en kundehjelper, en bistandsarbeider! Det er vakkert å observere.
Det er krevende å trene seg til god balanse, det er krevende å trene sammen med laget sitt til den optimale balanse, den som oppleves av alle på laget som kollektivt godt.
Når vi er i vakker balanser ser vi hverandre, oppmuntrer vi hverandre, hjelper og lar oss hjelpes, og vi kjenner det er godt. Par i balanse er flott og par i balanse er godt.
Balansekunst er det som godt lederskap skaper og er opptatt av.
Daglig gledelse er det viktigste middel til god balanse i team. Bestem deg for å være en daglig gleder selv. Bedre bidrag til vakker balanse kjenner jeg ikke.
Ha en 17 mai i balanse.
Sten
Ovennevnte tittel sakset jeg fra et møte i NHO Buskerud's og Fellesforbundets regi for noe tid tilbake på Sundvolden Hotel. Planen er at de to organisasjoner i samspill med det fellesforetaket LO og NHO har, som finansierer samarbeidstiltak dem i mellom, skal starte opp et prosjekt som skal veilede og bidra med ressurser til bedrifter i hotellnæringen i Buskerud og Vestfold. Gjennom et langvarig prosjekt skal disse bedriftene og ledelse og medarbeidere bli enda bedre på samarbeid.
Kort sagt komme i en bedre balanse i samspillet, og da blir det vakkert.
Vi har sett det på TV skjermen i ulike sammenhenger. "Skal vi danse" samlet mange seere. Det var åpenbart for alle når parene ikke var i balanse, vakkert var det ikke, og de røk ut etter hvert. Og noen passet til hverandre, de evnet å finne sin egen balanse i ferdighetene til den enkelte og førte/lot seg føre slik at det ble vakkert.
Vi har sett på film hvor skuespillere bare passer til hverandre, hvor dialogene løper uanstrengt og vi begeistres og feller tårer.
Så opplever vi det på jobben hvor vi sammen med en kollega løser både de enkle og de vanskelige oppgaver i balansert tospann. Da er det vakkert å observere.
Selv har jeg 45 år i hotel- og restaurantnæringen. Jeg har gått 4 år i kokkelære, jeg har jobbet i alle posisjoner og jeg har ledet små og store team.
Jeg har erfart det vakre i balansen og samspillet mellom kjøkken og servitører. Fullt hus, stinn brakke, 17 mai og det koker i alle hjørner. Vi er godt forberedte, intet er overlatt til tilfeldighetene og sjefen selv er i front og leder sine tropper. Når alt er på plass, alle er godt trente, arbeidsgleden er stor, alle vet at hver enkelt er like viktig for et godt resultat, ja da er det vakkert å observere fra utsiden.
Jeg har sett bankfunskjonærer i kassene med køer foran seg og stort trykk, bevisst bruke øynene, klare både det praktiske arbeidet og samtidig kaste et smilende øyekast til de som er i kø; "jeg har sett dere, jeg skal ta meg av dere snart, jeg gleder meg til å betjene dere" sier blikket og smilet, og det er etablert en balanse mellom henne bak og de andre foran skranken. Da begynner ofte de i køen å veksle ord seg i mellom, det er liksom legitimt nå. Noe postivt har "truffet" dem, en medarbeider som vet at hun ikke bare er en bankfunksjonær, men like mye og viktig; en kundehjelper, en bistandsarbeider! Det er vakkert å observere.
Det er krevende å trene seg til god balanse, det er krevende å trene sammen med laget sitt til den optimale balanse, den som oppleves av alle på laget som kollektivt godt.
Når vi er i vakker balanser ser vi hverandre, oppmuntrer vi hverandre, hjelper og lar oss hjelpes, og vi kjenner det er godt. Par i balanse er flott og par i balanse er godt.
Balansekunst er det som godt lederskap skaper og er opptatt av.
Daglig gledelse er det viktigste middel til god balanse i team. Bestem deg for å være en daglig gleder selv. Bedre bidrag til vakker balanse kjenner jeg ikke.
Ha en 17 mai i balanse.
Sten
Abonner på:
Innlegg (Atom)
