mandag 11. april 2011

Frivillig!

Kjære leser.

Lørdag ettermiddag var jeg i Peer Gynt huset på Vinstra. Som styreleder i Peer Gynt AS deltok jeg i en samling som kst. adm.dir. May Brit Støve og hennes dyktige medarbeidere hadde innvitert frivillige til. Hvilke frivillige? Jo frivillige hjelpere som bidrar til at det er mulig å gjennomføre Ibsens skuespill Peer Gynt på utendørs scenen ved Gålåvann i Gudbrandsdalen. Hit kommer flere tusen hvert år for å få denne enestående og storslagne opplevelsen.
Det er et samspill mellom profesjonelle aktører og amatører på scenen og i orkestergraven, og det er et samspill mellom administrasjonen og tallrike hjelpere som avvikler trafikk, holder rent, ordner med kostymer, hjelper med bevertning og en rekke andre oppgaver det trenges frivillige hender til.

Det er i sannhet en stor gruppe mennesker som trolig føler at de er med på noe som er større enn seg selv. Og da er du ikke parkeringsvakt, men parkeringshjelper og tilrettelegger for den gode opplevelsen! Alle disse som hver for seg har tilsynelatende små "roller" er med på å bygge et teater"tempel" i fjellbygden og leverer sin del av opplevelsen tilskuerne sent vil glemme.

Jeg snakket med en som akkurat hadde fått ny jobb og skulle tiltre snart. Han fortalte at han hadde et absolutt krav til den nye arbeidsgiver; han måtte ha fri under Peer Gynt stevnet i august som vesentlig aktør og blant de ansvarlige i Teaterlaget på Vinstra. Og han skrøt av Svein Sturla Hungnes, vår kunstneriske leder, sine evner til å forene og motivere, ja regissere denne store flokken av aktører til et felles mål: Levere over evne!

Vi er vel alle en slags frivillige. Vi er i hovedsak frivillige i den jobben vi har, jobber frivillig for sjefen vår, og det er frivillig at vi omgås våre venner og kolleger. Ikke at det alltid er like lett og greit, men vi måler det vel opp mot alternativene. Så tenker jeg at vi må jo ha arbeid og lønn, vi trenger trygghet for vår familieøkonomi og vi trenger våre venner. Og så går det på helsa løs hvis ulempene blir for store. Klarer vi da å bryte ut, eller ta det nødvendige oppgjør, den nødvendige samtalen som kanskje kan avhjelpe smerten jeg bærer på.

Jeg har i en tidligere blogg snakket om at det ikke er noen premie å hente uten smerte. Og smerte i denne sammenhengen kan være å ta det vanskelige initiativet til den nødvendige samtalen. Vi på Ringerike ønsker oss 4 felts vei fra Oslo og vi ønsker oss jernbanespor gjennom Nordmarka (ny trasse for Bergensbanen) så vi kan pendle på 20 minutter til Oslo. De fleste av oss vil ha både vei og bane. Men smerte vil vi ikke ta. "Ikke over min tomt eller tett ved der jeg bor". "Ikke noe landbruksareal må tas". Ikke del bygda vår i to! Jeg sier at vi får aldri hverken 4 felt eller jernbane om vi ikke innser at vi må ta smerten. Og det må vi si høyt og ofte og venne oss til at det er realiteten ved endring og omstilling.

Så folkens, har du en slik plage som det bare er en kurerende medisin å ta for: Det modige skritt for den nødvendige samtalen eller det viktige valget ved å heller velge en noe usikker fremtid på kort sikt enn en stor daglig plage som bygger seg op til fysisk smerte. Det er spennende og fryktinngytende å stupe fra et par meter høyere enn normalen. Men det går bra! Vi overlever og kommer opp av vannet igjen og ser nye muligheter.

Ha en herlig uke frem mot påske og kos dere da, og til de av mine lesere som jobber på restaurant i påskedagene, kos dere med og for gjestene!

Sten

tirsdag 5. april 2011

Kall det noe annet!

Kjære leser.

Jeg har vært hos Steinar i dag. En kollega i et selskap jeg for tiden virker.
Det var en fin dag selv om Bergensværet var lunefullt. Men vi var innendørs. Det var godt vertskap der. Deilig nytraktet kaffe, wienerbolle og ferske hjemmelagde rundstykker til lunch. Min kvinnelige kollega der hadde gjort alt for å skape god ramme om mitt besøk.
Vi hadde en sedvanlig gjennomgang av hans virksomhet, og så snakket vi om hvordan vi kunne bli mere kreative. Se saker og ting fra en ny side. Det beveger set slik i Steinars hode, men hverken han eller jeg rir samme dag som vi sadler. Men vi rir i tide tror vi!

Det var under diskusjonen om oppgavene til en potensiell ny stilling som selger at vi fikk opp kreativiteten. Hva skal en selger bidra til? Selvsagt salg, nysalg og mye salg. Så snakket vi om et alternativt navn på en selger. Personen skal jo bidra til å skape ny inntekt til selskapet! Hva med å kalle stillingen "Inntektskaper". Med den tittelen vil vi kanskje tenke andre kvaliteter og ferdigheter inn i stillingsbeskrivelsen. Stillingen blir trolig mere betydelig for selskapet. Og tenk hvor spennende det må være å få titulert seg som inntektskaper! Ser du for deg visittkortet?

Servitør: "Miljøskaper". Ser vi etter andre egenskaper da hos den vi vil ansette?
Daglig leder: "Daglig gleder". Hva må vi sikre oss at den nye leder har av holdninger til medarbeidere og kunder med den tittelen?
Bussjåfør: "Bussvert". Hva slags rolle har man da? Hvilke egenskaper ser vi etter ved ansettelsen.

La oss lete etter nye navn for de tradisjonelle yrkesbetegnelser.
La det bli kreative stunder på arbeidsplasser, kontorer, i brainstormgruppene. La folk velge selv! Sykepleieren vil bli "Friskner"?
Kokken blir "Matpleier"?
Renholderen blir "Miljøpleier"?
Regnskapsmedarbeideren blir "Resultatprodusent"?
Slipp tankene fri og se hva nye titler gir av nye tanker og muligheter for samspill.
"Samspiller"- hva slags oppgaver har den i organisasjonen?

Jeg vet dette kommer til å bidra til nye tanker, nye muligheter. Jeg takker Steinar for dagens inspirasjon! Jeg takker for lunch, og ikke minst takker jeg for varme klemmer og og gledesfylte møter med gamle kolleger på serveringsenhetene på Flesland i URG's regi på returen i dag. Det var bare så flott på alle avdelingene der.

Og sist, takk til Matti i Stømstad for inspirasjonen jeg har gått med siden mailen fra han sist fredag. "Sten, vi må se det store i det lille var budskapet hans". Med det i fokus er det mye å berømme hver dag.

Ha en fin hver dag.

Sten