En ganske vanlig søndag?

Kjære leser.

Jeg reflekterer over dagens hendelser. NM på ski, folkelig opprør som utvikler seg for fullt i Egypt. 6 års bursdag for barnebarn Eivind i nabohuset. I hovedsak utemoro med friske gutter i fri utfoldelse i hvit vinter. Dristige "karer" der de setter utfor på sine kjelker og akebrett. Måtte de beholde sitt mot og evne til å oppsøke nye situasjoner og utfordringer.

Jeg er takknemlig for at jeg i går sammen med Eva var gjest i en god venns 70 års dag feiret fra 12.00 og mot ettermiddagen. Han fikk gode ord i taler fra sine nærmeste, og vi kjente igjen poengene og situasjonene, det var kjærlige og ærlige taler.

Hodet mitt er fullt av begivenheter som jeg vet møter meg allerede fra mandag av. Det gir meg muligheter til å ta ut av meg den erfaring og kunnskap jeg har ervervet over mange år. Så tenker jeg at noe av det viktigste jeg har forstått de siste par år er betydningen av det gode møte.
Det ligger i møteleders hånd å sørge for at deltakerne i møtet går fra møtet med nye energi: Møte leder sørger for en oppsatt agenda, tidsskjema som holdes, disiplin underveis og slik at alle føler seg hørt, respektert og lyttet til. Det blir en kort oppsummering etter hvert punkt som beskriver hva som besluttes, det er humor i rommet og møteleder har et glimt i øyet. Før møtet avsluttes gjøres det en kort oppsummering av vedtak, og en skikkelig debrief hvor alle høres. "Hva har du likt best med dagens møte" er det obligatoriske spørsmål, og hvor ordet går rundt bordet og alle blir hørt. Da er det selvsagt plass også til andre kommentarer, men det positive først! Det etablerer en god kultur. Jeg regner med å få ansvar for minst et par slike møter under min ledelse, og er allerede i mental forberedels.

Ha en spennede uke dere som følger meg, min blir det!

Sten