Tillit er noe jeg må skaffer meg.

Kjære leser.

Jeg står i prosesser om dagen hvor jeg jeg er blitt særlig bevisst på at tillit er noe jeg må skaffe meg og fortjene, ikke noe jeg automatisk har krav på i kraft av stilling, mandat, innstruks eller lignende.

I min lange karriere og livsløp som leder i hotell- og restaurantnæringen har jeg hatt mange roller. 4 år som lærling i kokkefaget på en arbeidsplass hvor jeg og flere andre lærlinger opplevde at vi ikke kunne stole på ledelsen i forhold til hva vi hadde krav førte meg til organisering i Hotell og restaurantarbeiderforbundet og en alliert for å få rettighetene våre innfridd.
2 år på Klækken Hotell under det nye eierskap der,i 1970 og 1971, ga meg energi som har vart helt til i dag. Finn Carlsen var sjef og eier og ga meg ubegrenset tillit Jeg ble stolt på, jeg ble opplært, jeg ble utfordret og jeg ble en sparringspartner. Jeg leverte tilbake og var til å stole på og jobbet entusiastisk og lange økter som lå milevis utenfor Arbeidsmiljølovens arbeidstidbestemmelser. De viktigste to årene i min læringskurve, og jeg skjønner at jeg hadde flaks ved å havne hos en leder med de beste kvaliteter så tidlig i mitt lederliv.

Jeg skjønner at jeg som leder innledningsvis må gjør som Finn Carlsen. Ansette den (forhåpentligvis) rette person med de rette gaver for oppgavene som skal løses. Gi medarbeideren et klart og definert oppdrag, gjerne supplert med en god innstruks, og så frihet til å løse oppgavene. Være tilgjengelig for medarbeideren og i startfasen evaluere løpende innsatsen og gi feedback både på de gode og de ikke så gode "leveranser". Og så må medarbeideren levere og vise seg tillit verdig. Det innebærer å bidra med det beste medarbeideren har å by på, holde avtaler som er inngått, følge planer og prestere som forutsatt. Dette er den aller enkleste beskrivelse av hva det dreier seg om. Og så er det to parter som skal fortjene tilliten; både medarbeideren og sjefen. Det starter med en ansettelse, jeg fikk jobben jeg søkte, sjefen ga meg tillit, jeg valgte helt frivillig å jobbe for denne sjefen.

Slik starter alle arbeidsforhold. Det baserer seg i utgangspunktet på gjensidig tillit. Jeg opplever i disse dager i en ny situasjon hvor avgjørende det er for at jeg skal oppleve å få tillit at jeg evner å involvere og inkludere bredt, informere godt og levere troverdige handlinger. Ikke slik at alle behøver å like mine beslutninger, men det må oppleves at jeg ikke har noen skjult agenda og at jeg alltid holder hva jeg lover. Så er det slik med de som jobber for meg også, dem som jeg har gitt tillit i utgangspunktet. De må ha en soleklar rett til å prøve og feile, lære av egne feil, be om råd, evne å be om hjelp og selvsagt motta fair feedback. Og så innefor akseptabel tidsramme må begge parter levere prestasjoner som inngir nok tillit. Sjefen er i utgangspunktet den priviligerte som beholder jobben sin og som definerer om den ansatte har tillit. Medarbeideren i en bedrift med god samarbeidskultur vil forhåpentligvis komme til ordet og få den støtte som skal til for å opparbeide seg tillit i jobben sin.

Slik er vår krevende hverdag. Vi definerer selv hvem vi har tillit til og våre kolleger definerer sin tillit til oss. "Vi skal hjelpe hverandre til å bli gode" var en viktig samspillsregel i de mange år jeg ledet Peppes Pizza. Det innebar at vi trente på å få det til etter vår beste kollektive evne.

Jeg vil fortsette å bruke denne samspillsregel som min rettesnor i mitt arbeid og er klar på at tillit ikke er noe jeg fortjener, men må skaffe meg ved troverdig atferd.

Ha en våryr uke!

Sten