Det virker!

Kjære leser.

Jeg har en løpende treningsoppgave: Jeg leter konstant etter åpninger for å anerkjenne og rose andre. Ikke minst er jeg opptatt av å klare dette i forhold til egne barnebarn. Så vidt jeg har forstått fra moderne forskning har et barn i 7 års alderen fått 60000 negative budskap fra foreldre, lærere, fra omgivelsene. Ikke rart vi alle bærer med oss en ryggsekk fra egen fortid som i underbevisstheten vår styrer våre følelser. Får vi ros synes mange av oss at vi ikke fortjener det. Gjør vi en særdeles god jobb og får anerkjennelse for det vil mange av oss selv redusere anerkjennelsen til noe vi egentlig ikke fortjener. Vi har vansker for å motta oppmerksomhet, en gave eller et varmt kompliment. Det ligger altså nærmest i genene våre medbrakt fra egen barndom. Hva kan vi gjøre med det?

Når det gjelder barnebarna våre, 7 i tallet, har kona og jeg, inspirert av Mia og Terje Skriver, gått til innkjøp av 7 notisbøker som bærer navnet til hvert av barnebarna. Her skal vi fortløpende skrive inn alt disse 7 gjør av positive handlinger, og forhåpentligvis også lese høyt i bøkene for dem, så de minnes om at de har positive egenskaper og fortjener ros og anerkjennelse. De første gode opplevelser er allerede noterte. Kristoffer på 4 minte meg i ettermiddag på at jeg måtte huske å skrive i boka at han hadde båret en plastpose med poteter opp bakken til mormor, helt alene. Han har altså tatt innover seg at det finnes en slik bok!

Og så vet jeg at det å gi små komplimenter og ros virker. I kassa i daligvareforretningen kan jeg møte øyekontakt og et smil fra personen i kassa med et: "Det er hyggelig å handle med deg, du har et godt smil!" De fleste av oss har en mulighet hver dag til å møte et annet menneske med et vennlig ord. "Jeg synes det er så hyggelg å jobbe sammen med deg!". Vil ikke alle sette pris på et slikt utsagn?

De som jobber med meg vet at jeg avslutter alle møter med en debrief hvor hver enkelt møtedeltaker etter tur sier hva de likte best med dagens møte. Slik bygges en positiv samspillskultur; den enkelte blir trenet til å se det positive og si noe om det, hver enkelt blir trenet i å gi feedback og til å ta ansvar for, bidra til og lete etter det positive. Så er det selvsagt åpning for å føye til hva vi kunne gjort bedre!

1 oktober overtar Frank Jaegtnes som adm.direktør i Sønnico Elektro AS, et selskap i Umoe gruppen, som jeg har hatt det privilegium å ha ansvar for som arbeidende styreleder siden januar i år. Frank kommer fra stillingen som strategidirektør i Siemens Norge. Han overtar et bra lag. Min glede har vært å erfare at det på alle nivåer i firmaet synes å være et utstrakt ønske om å virke godt i sammen, og at min prioritering av å sette fokus på akkurat dette er mottatt med entusiasme.

Det å ha fokus på det positive, det å innse at alle fortjener ros, anerkjennelse og beundring selv uten å leve opp til egne forventninger; her ligger trolig våre største utfordringer i å innrømme både oss selv og andre akkurat dette.

Jeg tror altså på at det å lete etter de positive muligheter hver dag har større positiv resultateffekt på en organiasjon enn å lete etter feilene. I dette ligger det også å sørge for at det som gjøres smart et sted eller av en ansatt, skal gjøres til benchmark for alle andre. Slik dyrkes det positive og slik bygges vinnerkultur. Jeg vet det virker.

Ha en herlig uke.

Sten