Om tydelighet i hverdagen- og ellers!

Kjære leser.

Forrige fredag ble jeg utfordret av en som leser mine innlegg på bloggen. Han opplevde at jeg i mine blogger fremstår som en som er blitt litt vel rund og mild i kanten, og at dette ikke stemte med det inntrykk han hadde av meg i settinger der våre veier krysses i jobbsammenheng. Jeg er styreleder i en virksomhet der han er innleid og bidrar med stor kunnskap, autoritet og med en særlig evne til å gjennomføre krevende prosjekter ved å få til det gode samspill.

Hans eget møte den dagen ble underveis i vår samtale, hvor også hans sjef deltok, utsatt, og vi fikk anledning til et dypdykk i årsaken til hvorfor mine blogger hadde en annen effekt på ham enn det han opplevde ellers.
Det viste seg etterhvert at vi nok ser nokså likt på hva som skaper resultater, mens vi med ulike ståsteder og faktiske kunnskaper hadde jobberfaring fra ulike felt.
Det ble to flotte timer som vi alle hadde nytte av og alle gikk nok litt klokere videre til våre ulike oppgaver.

Jeg måtte så utfordre meg selv i å blogge med "tydelighet" som tema. Hvis jeg for mange fremstår som en som er blitt vel "mjuk", og følgelig lite tydelig, så tenker jeg at jeg både må reflektere over hvordan slik effekt kan trekke ut av mine blogger, og så tydeliggjøre at "gamle Magnus" er ikke en man "køxxxx" med.

Jeg tror jeg aldri har vært sint på jobb noen gang. Irritert, stram i maska, med et kroppsspråk som har fortalt at dette liker jeg ikke; det har skjedd og jeg tror det har hatt sterk effekt på mine omgivelser. Jeg har lært av Terje Skriver, min coach, at vi alle til enhver tid "gir uttrykk for vårt mest påtrengende behov"! Underbevisstheten vår styrer oss i stor og sterk grad. Mitt mest påtrengende behov har aldri vært å fremstå som sint. Jeg tror det bare skaper frykt og usikkerhet og den sinte høster ikke samarbeidsvilje og trygghet. Men jeg har vært og er opptatt av å være forutsigbar og tydelig. I all min ferd prøver jeg på det. Tydelighet skaper trygghet og forutsigbarhet når formen for tydelighet er konsekvent og følger samme linje/samme politikk om du vil.

Så har jeg lært at når jeg makter å investere først i å forstå den andre før jeg blir forstått selv, først og fremst gjennom å stille de gode spørsmål og være mest opptatt av den andres velbefinnende enn meg selv, da bidrar jeg mest til vår felles fremgang. Så kan godt samtalen konkludere med stor tydelighet og krav til hva som må skapes, oppnås eller presteres, og tiden frem dit kan ta noe lengere tid enn ved bruk av andre metoder, men min erfaring er at det virker godt og er resultatskapende.

Takk Asbjørn for klargjøring av egne tanker, og takk for at jeg får være på lag med deg.

God helg.

Sten