Sporskifter

Kjære leser.

Sist skrev jeg om at det er lite nytt i gamle spor og lovet å komme tilbake til skjellsettende opplevelser som har gitt sporskifte.

Her er ett og den skjellsettende opplevelsene fant sted under en TGI Fridays samling for både sine USA baserte egne og franchisede enheter og for oss som var med fra den internasjonale arena. Vi var vel ca  1000 mennesker i salen på et av storhotellene i Las Vegas. Det var tiden for det eksterne innslaget; årets foredrag, slik vi var blitt vant til å få oppleve gjennom flere års deltakelse på disse storsamlingene.
Gjennom røyk og bokstavelig talt ild, på beste Las Vegas maner, dalte ned fra røykskyen to F-16 piloter i full flyverhabitt. En mann og en kvinne. De var begge aktive jagerflyvere og tjenestgjorde i US Airforce. De fortalte fra sin hverdag i luften, om sine grundige og nitide forberedelser før hvert tokt, og om det helt nødvendige og krevende sampill som finner sted i 2000 kilometer i timen. Fasinerende å høre på. (I parantes bemerket høret jeg lyden fra en F-16 maskin på hytta på Filefjell sist onsdag og gjennom hyttevinduet så jeg maskinen og så to til som fulgte bak lavt flyvende under fjelltopper og så inn i en sving og ut av synet. Tordenfugler! Guttedrøm!)

Det som ble skjellsettende for meg var det som fulgte i avslutningen av foredraget. De fortalte at de ved hvert tokts avslutning hadde som fast rutine å gå rett til "debrief rommet" og der gikk de gjennom dagens oppdrag og hver enkelts opplevelse og grad av vellykkethet o.s.v. De fortale at for dem var dette livsviktig og vi forsto alle at en liten feil fra en av dem kunne være fatal i forhold til liv og død.
Der og da skjønte jeg at jeg ved hjemkomst til Norge i første konsernledermøte skulle innføre debriefing før møtets slutt. Fra den dagen har jeg praktisert i alle møter jeg har ledet i ulike komiteer og styrer og intrerne møter og der jeg fortsatt leder debriefing, og jeg ber alltid hver enkelt si noe om hva de har likt best med dagens møte, med dagens agenda. Dette gir selvsagt også en åpning for å si hva man ikke er fornøyd med og gir rom for viktige avklaringer dersom noe ikke er forstått likt av alle.

Ved å be alle si noe om hva de likte først skapes det over tid en god kultur i møterommet og alle vet at hver enkelt forventes å ha noe positivt å si. Det funker. Generelt er det min oppfatning at det er alt for lite ros og anerkjennelse i våre møterom og generelt i hverdagen.

Og så tema for neste blogg. Jeg har tenkt lenge at det er lite relevant å bruke en svadron jagerflyvere som relevant sammenligningsgrunnlag for det vi i næringsliv og ellers i organisasjoner beskjeftiger oss med. Sist helg fikk jeg oppunder fjellets hvite vidder og i blankt sollys en aha "åpenbaring".
Det er kanskje ikke ulikt når det kommer til stykke. Mer om det!

Ha en herlig ukeslutt.

Sten