Kjære leser.
I dag har jeg (igjen) hatt en flott dag. Helt fra jeg dro hjemmefra kl.07.30 med Djupskolen til Hans Christian Medlien i "Lucky Næroset" på Moelv som destinasjon, var jeg innstilt på det.
Jeg var elev på Djupskolen med et supert skoletilbud: Første foredrag var av Geir Arne Helgeland som var en av deltakerne på Lars Monsens ekspedisjon "Ingen grenser" som gikk på TV 2 tidligere i år.
Han har begge bena amputerte under knærne. Men funksjonshemmet er han åpenbart ikke, og det har han bevist gjennom den ekspedisjonen. Han er bare ikke som alle andre. Men hvem av oss er det? Hans klare budskap var: Alle har grenser, men test dem. Du klarer mere enn du tror.
Hvem av oss har ikke egne følte begrensninger? Sjenanse, mørkeredsel, frykt for å ta ordet i større forsamlinger, holder igjen egen oppfatning i en samtale eller et møte av frykt for å såre noen, eller vi avstår fra kommentarer vi har på tungen men ikke tør fremføre, fordi det kan skade vår "sak".
Hva er egentlig en funksjonshemning? Den definerer vi først og fremst selv.
Ekteparet Unni og Magnar Kleiven fra Bamble var andre store opplevelse. Han lege og hun opprinnelig lærer. Han forfatter av flere bøker og særlig fokus på hva som er helsebringende. De fikk sønn nr. 3 for 25 år siden. Han er autist og de fortalte historien om hvordan de skjønte at det å håndtere situasjonen med sønnen var begripelig og mulig. De ga oss tilgang til sine positive tankebaner og forsterket Geir Arne Hagelunds historie om at det du har fokus på blir forsterket.
Vi fikk inspirasjon til å reise hjem og trene på å være tilstede i nuet.
Jeg skal legge ned avisen når Eva tar initiativ til en samtale eller forteller om dagens hendelser. Jeg er ikke god på det!
Glede er også et valg.
Jeg velger meg en glad ukeslutt. Takk til Hans Christian Medlien, hans kone Gro og de gode medhjelpere på Djupskolen, som sørget vel for elevene sine, også denne skoledagen. Djupskolen fortsetter i 2011 med et flott program. Anbefales på det sterkeste!
Ha en glad helg.
Sten
torsdag 25. november 2010
fredag 19. november 2010
66 og herlig fri!
Kjære leser.
Wenche Myhre sang; når jeg blir 66 så gjør seg som jeg vil!
I dag er jeg 66 og er takknemlig for at jeg er nådd så langt aldersmessig.
I TV ruta ved stolen jeg sitter ruller "Nytt på Nytt" tullet over skjermen, og jeg har glede av at det tulles skikkelig, og at det er konseptet.
Jeg hadde et godt morgenmøte i dag med en leder jeg setter pris på, og som jeg vil virke sammen med. Jeg spiste en herlig tidliglunch på Fattigmann på Sandvika Storsenter invitert av to av mine nærmeste kolleger gjennom en årrekke, og jeg holdt foredrag kl.12.oo for 20 ledere i en internasjonal storbedrift om "Verdiforankret lederskap".
Jeg er altså fortsatt aktuell og brukandes og veldig lysten på å bruke min energi sammen med andre, og så opplever jeg at det å "by på meg selv", by på opplevelser der jeg har lært at den effekt jeg har hatt på andre ikke alltid har vært positiv, gir mening for andre. Modige kolleger har gitt med ærlig feedback på slik adferd og jeg har skjønt at de har hatt rett. Det har gitt ny innsikt og muligheter for ny kvalitet fra min side og nye metoder i trening av andre.
Så¨har jeg også blitt inspirert av Hans Christian Medlien i "Lucky Næroset" til å legge inn mere moro og mere konstruktiv "galskap" i livet fremover. Jeg skal dele erfaringene med slik energibruk med dere.
Ha en herlig helg.
Sten
Wenche Myhre sang; når jeg blir 66 så gjør seg som jeg vil!
I dag er jeg 66 og er takknemlig for at jeg er nådd så langt aldersmessig.
I TV ruta ved stolen jeg sitter ruller "Nytt på Nytt" tullet over skjermen, og jeg har glede av at det tulles skikkelig, og at det er konseptet.
Jeg hadde et godt morgenmøte i dag med en leder jeg setter pris på, og som jeg vil virke sammen med. Jeg spiste en herlig tidliglunch på Fattigmann på Sandvika Storsenter invitert av to av mine nærmeste kolleger gjennom en årrekke, og jeg holdt foredrag kl.12.oo for 20 ledere i en internasjonal storbedrift om "Verdiforankret lederskap".
Jeg er altså fortsatt aktuell og brukandes og veldig lysten på å bruke min energi sammen med andre, og så opplever jeg at det å "by på meg selv", by på opplevelser der jeg har lært at den effekt jeg har hatt på andre ikke alltid har vært positiv, gir mening for andre. Modige kolleger har gitt med ærlig feedback på slik adferd og jeg har skjønt at de har hatt rett. Det har gitt ny innsikt og muligheter for ny kvalitet fra min side og nye metoder i trening av andre.
Så¨har jeg også blitt inspirert av Hans Christian Medlien i "Lucky Næroset" til å legge inn mere moro og mere konstruktiv "galskap" i livet fremover. Jeg skal dele erfaringene med slik energibruk med dere.
Ha en herlig helg.
Sten
fredag 12. november 2010
En ting av gangen
Kjære leser.
Jeg var med i et stort møte med mange medarbeidere i et Oslo firma denne uken. Min oppgave var å holde et foredrag om bedriftskultur; hvordan lederen påvirker og har ansvar for å utvikle god kultur i bedriften. Ledelse er i bunn og grunn kulturutvikling!
Lederen til disse ca. 50 medarbeiderne hadde 8 måneder bak seg i lederjobben, og ga en orientering om status på ulike områder, og som de 50 i salen påvirkes av. Det gjorde ham tydelig og ydmykt, direkte og pedagogisk tilgjengelig.
Deretter delte vi på ansvaret og jobben med å undersøke med de 50 om hvordan de hadde det i jobbene sine. Hvordan var status på kommunikasjon mellom inne- og uteapparatet? Hvordan følte de seg ved besøk på hovekontoret. Hvordan var kvaliteten på den løpende informasjonen etc.etc.
Alle som arbeider i et firma vet hvordan de har det, og hva som gir dem påfyll i hverdagen. Alle vet hva som demotiverer og som de skulle ønske seg endring på.
Alt dette fikk vi frem, det ble notert på flipoverark og hengt opp.
Deretter prioriterte vi sammen de tre viktigste områdene for forbedring, diskuterte status her, målene, og hva som kan hindre oss i å nå dem. Deretter kom løsningene på plass og handlinger besluttet. Om 3 måneder er det nytt allmøte. Da er det sannhetens øyeblikk. Ble det noe av handlingene som ble besluttet?
Under den nye lederen er det all grunn til å regne med det!
Og det vesentlige her var å prioritere kun tre av alle de områdene det var ønsket bedring på. En ting av gangen ble her tre, som hang i sammen, og ikke en plan for å forbedre seg på alt. Det har en tendens til å bli en fiasko. Alt for ofte setter vi oss så mange mål samtidig at det ender med frustrasjon og mismot.
Til slutt kjørte lederen debrief; alle i salen ble bedt om å si noe om hva de likte best ved møtet. Det ble en oppløftende avslutning, og trolig var grunnen til det at alle ble involvert og fikk plass, og den nye leder fikk tillit fra folkene sine.
En del av min tilværelse fremover vil være å bistå i slike prosesser, og jeg ser lyst på fremtiden. Bare ring meg!
Herlig helg ønskes dere alle.
Sten
Jeg var med i et stort møte med mange medarbeidere i et Oslo firma denne uken. Min oppgave var å holde et foredrag om bedriftskultur; hvordan lederen påvirker og har ansvar for å utvikle god kultur i bedriften. Ledelse er i bunn og grunn kulturutvikling!
Lederen til disse ca. 50 medarbeiderne hadde 8 måneder bak seg i lederjobben, og ga en orientering om status på ulike områder, og som de 50 i salen påvirkes av. Det gjorde ham tydelig og ydmykt, direkte og pedagogisk tilgjengelig.
Deretter delte vi på ansvaret og jobben med å undersøke med de 50 om hvordan de hadde det i jobbene sine. Hvordan var status på kommunikasjon mellom inne- og uteapparatet? Hvordan følte de seg ved besøk på hovekontoret. Hvordan var kvaliteten på den løpende informasjonen etc.etc.
Alle som arbeider i et firma vet hvordan de har det, og hva som gir dem påfyll i hverdagen. Alle vet hva som demotiverer og som de skulle ønske seg endring på.
Alt dette fikk vi frem, det ble notert på flipoverark og hengt opp.
Deretter prioriterte vi sammen de tre viktigste områdene for forbedring, diskuterte status her, målene, og hva som kan hindre oss i å nå dem. Deretter kom løsningene på plass og handlinger besluttet. Om 3 måneder er det nytt allmøte. Da er det sannhetens øyeblikk. Ble det noe av handlingene som ble besluttet?
Under den nye lederen er det all grunn til å regne med det!
Og det vesentlige her var å prioritere kun tre av alle de områdene det var ønsket bedring på. En ting av gangen ble her tre, som hang i sammen, og ikke en plan for å forbedre seg på alt. Det har en tendens til å bli en fiasko. Alt for ofte setter vi oss så mange mål samtidig at det ender med frustrasjon og mismot.
Til slutt kjørte lederen debrief; alle i salen ble bedt om å si noe om hva de likte best ved møtet. Det ble en oppløftende avslutning, og trolig var grunnen til det at alle ble involvert og fikk plass, og den nye leder fikk tillit fra folkene sine.
En del av min tilværelse fremover vil være å bistå i slike prosesser, og jeg ser lyst på fremtiden. Bare ring meg!
Herlig helg ønskes dere alle.
Sten
fredag 5. november 2010
Ny tilværelse
Kjære leser.
Jeg er inne i min første uke i den andre måned etter å ha vært konsernsjef i et stort selskap i mange år. Blir 66 senere denne måned.
Siste døgnet har det skjedd noe i "topplokket". Jeg har begynt å kjenne på hva jeg liker med den nye tilværelse, og også litt om hva jeg ikke liker, eller rettere; hva jeg tror jeg ikke kommer til å trives med hvis jeg ikke aktivt sørger for ikke å havne der. Blir dette forvirrende og uklart?
Jeg savner ikke jobben jeg forlot. Det var rett tidspunkt å trekke meg på etter en fantastisk reise med de mest utrolig gode medarbeidere som tenkes kan. En av dem tok en stor gruppe tidligere kolleger og jeg farvel med i går. Tore valgte å trekke seg samtidig med meg for å søke nye muligheter, og i går på TGIF på Karl Johan var vi samlet, de han selv hadde bedt om å få være sammen med den kvelden, og vi takket han av. Han har betydd så mye for så mange, det er ringer i vannet etter ham, og de rekker langt ut og det bekreftes i gjesters gode opplevelser og arbeidsglede ansatte har på restauranter som har vært under hans ansvarsområde. Han har også nå ny tilværelse. Jeg skal følge ham i årene som kommer, og det blir endel av min nye tilværelse. Å opprettholde og glede meg over vennskap vunnet gjennom teamwork i en årrekke. Den delen av tilværelsen ser jeg frem til.
Så kjenner jeg på meg her i stolen fredag kveld at jeg må virke, må være i virksomhet og bruke mine gaver. Jeg er ikke egnet for et liv hvor jeg ikke får brukt meg fullt ut, men jeg skal finne nye "jaktmarker". Jeg merker etter 5 uker i ny tilværelse at det er lett å vende meg til at det ikke er travelt mere, og å like det. Det er det jeg frykter; å gli inn i en tilværelse hvor det bare blir behagelig. Siste døgnet er jeg blitt bevisst på å ta initiativ til at det ikke blir slik.
Det kommer jeg til å få til. Da tror jeg også at jeg kan fortsette å blogge med refleksjoner og dele erfaringer fra den nye tilværelsen med mine lesere.
Tid til levering og henting av barnebarn blir det allikevel plass til. Håkon som blir 3 år neste gang sto klar i går morges; pappa er på "kurrs". Det var min første leveranse av ham. Herlig!
Vi følges. Ha en herlig helg.
Sten
Jeg er inne i min første uke i den andre måned etter å ha vært konsernsjef i et stort selskap i mange år. Blir 66 senere denne måned.
Siste døgnet har det skjedd noe i "topplokket". Jeg har begynt å kjenne på hva jeg liker med den nye tilværelse, og også litt om hva jeg ikke liker, eller rettere; hva jeg tror jeg ikke kommer til å trives med hvis jeg ikke aktivt sørger for ikke å havne der. Blir dette forvirrende og uklart?
Jeg savner ikke jobben jeg forlot. Det var rett tidspunkt å trekke meg på etter en fantastisk reise med de mest utrolig gode medarbeidere som tenkes kan. En av dem tok en stor gruppe tidligere kolleger og jeg farvel med i går. Tore valgte å trekke seg samtidig med meg for å søke nye muligheter, og i går på TGIF på Karl Johan var vi samlet, de han selv hadde bedt om å få være sammen med den kvelden, og vi takket han av. Han har betydd så mye for så mange, det er ringer i vannet etter ham, og de rekker langt ut og det bekreftes i gjesters gode opplevelser og arbeidsglede ansatte har på restauranter som har vært under hans ansvarsområde. Han har også nå ny tilværelse. Jeg skal følge ham i årene som kommer, og det blir endel av min nye tilværelse. Å opprettholde og glede meg over vennskap vunnet gjennom teamwork i en årrekke. Den delen av tilværelsen ser jeg frem til.
Så kjenner jeg på meg her i stolen fredag kveld at jeg må virke, må være i virksomhet og bruke mine gaver. Jeg er ikke egnet for et liv hvor jeg ikke får brukt meg fullt ut, men jeg skal finne nye "jaktmarker". Jeg merker etter 5 uker i ny tilværelse at det er lett å vende meg til at det ikke er travelt mere, og å like det. Det er det jeg frykter; å gli inn i en tilværelse hvor det bare blir behagelig. Siste døgnet er jeg blitt bevisst på å ta initiativ til at det ikke blir slik.
Det kommer jeg til å få til. Da tror jeg også at jeg kan fortsette å blogge med refleksjoner og dele erfaringer fra den nye tilværelsen med mine lesere.
Tid til levering og henting av barnebarn blir det allikevel plass til. Håkon som blir 3 år neste gang sto klar i går morges; pappa er på "kurrs". Det var min første leveranse av ham. Herlig!
Vi følges. Ha en herlig helg.
Sten
fredag 29. oktober 2010
Under min ledelse
Kjære leser.
For mange år siden skrev jeg ned på et A 4 ark "Under min ledelse" teorien.
Der oppsummerte jeg egen læring om konsekvensen av det å være leder.
Det stemmer fortsatt, og det henger fortsatt på greip at teori og praksis lett kan sprike. Nå er jeg ikke daglig leder lenger, men jeg er styreleder i noen virksomheter. Kort sagt går teorien ut på at flaskehalsen sitter øverst. Der har jeg vært i mange år, og med en absolutt erkjennelse må jeg si at alle feil av noen størrelse og med konsekvenser på den negative siden i bedriften jeg har ledet har jeg hatt "fingeren" borti. Det vil si at innflytelsen min både i forhold til å ansette de rette og bistå dem med råd og veiledning har sviktet ved flere anledninger. Da har jeg "eid" feilene, fordi jeg i ettertid har sett at jeg skulle gjort bedre vurderinger, stilt bedre og klokere spørsmål og involvert flere som kunne bidratt til at endel, i ettertid åpenbare feilbeslutninger, kunne vært unngått.
Så leser vi hver dag i mediene om ledere, særlig p.t. i politikken, som sitter på toppen og er i ferd med å miste troverdighet.
Jeg tenker at flere av dem kunne tatt innover seg at de burde ha visst og tatt innover seg sin flaskehalsposisjon, og erkjennelsen av sitt ansvar, selv om det av forståelige grunner ikke er mulig å kjenne alle detaljer i egen organisasjon.
Slik står tydelige ledere opp og tar ansvar. Slikt står det respekt av.
Den gode lagleder tar tapene på seg og gir seirene til laget.
I gode og trygge organsisjonskulturer får lederen feedback og god hjelp fra medarbeidere som vet at feedback til sjefen er ønsket og ventet. Da blir det av erfaring mest gode beslutninger.
Jeg satt til bords med en kvinnelig toppleder i går. Hun hadde sagt fra til sin ledergruppe at hun forventet engasjement, gjerne plagsom feedback, forslag og innspill til endringer og liknende. Hvis ikke, sa hun, trengte hun ikke ledermøter.
Lederskap er kulturutvikling. Trolig god utvikling i hennes konsern!
Ha en herlig helg.
Sten
For mange år siden skrev jeg ned på et A 4 ark "Under min ledelse" teorien.
Der oppsummerte jeg egen læring om konsekvensen av det å være leder.
Det stemmer fortsatt, og det henger fortsatt på greip at teori og praksis lett kan sprike. Nå er jeg ikke daglig leder lenger, men jeg er styreleder i noen virksomheter. Kort sagt går teorien ut på at flaskehalsen sitter øverst. Der har jeg vært i mange år, og med en absolutt erkjennelse må jeg si at alle feil av noen størrelse og med konsekvenser på den negative siden i bedriften jeg har ledet har jeg hatt "fingeren" borti. Det vil si at innflytelsen min både i forhold til å ansette de rette og bistå dem med råd og veiledning har sviktet ved flere anledninger. Da har jeg "eid" feilene, fordi jeg i ettertid har sett at jeg skulle gjort bedre vurderinger, stilt bedre og klokere spørsmål og involvert flere som kunne bidratt til at endel, i ettertid åpenbare feilbeslutninger, kunne vært unngått.
Så leser vi hver dag i mediene om ledere, særlig p.t. i politikken, som sitter på toppen og er i ferd med å miste troverdighet.
Jeg tenker at flere av dem kunne tatt innover seg at de burde ha visst og tatt innover seg sin flaskehalsposisjon, og erkjennelsen av sitt ansvar, selv om det av forståelige grunner ikke er mulig å kjenne alle detaljer i egen organisasjon.
Slik står tydelige ledere opp og tar ansvar. Slikt står det respekt av.
Den gode lagleder tar tapene på seg og gir seirene til laget.
I gode og trygge organsisjonskulturer får lederen feedback og god hjelp fra medarbeidere som vet at feedback til sjefen er ønsket og ventet. Da blir det av erfaring mest gode beslutninger.
Jeg satt til bords med en kvinnelig toppleder i går. Hun hadde sagt fra til sin ledergruppe at hun forventet engasjement, gjerne plagsom feedback, forslag og innspill til endringer og liknende. Hvis ikke, sa hun, trengte hun ikke ledermøter.
Lederskap er kulturutvikling. Trolig god utvikling i hennes konsern!
Ha en herlig helg.
Sten
torsdag 21. oktober 2010
Så herlig å bli sett!
Kjære leser.
Det er torsdag i dag. Da er det fredag i morgen. TGIF; "Thank God, its Friday". For oss som har vanlig 5 dagers uker er fredagen slutten på noe og starten på noe annet. Helgen ligger der, kanskje lyser det som gull eller truende skyer ligger forut.
Vi har ulike liv. For restaurantkjeden TGI Fridays med opprinnelse i New York for 45 år siden, og som jeg sammen med mangeårige kollega Nils lemming, stadig i fremskutt posisjon i selskapet jeg har hatt siste arbeidsdag i, tok til Stockholm i 1996 og til Oslo i 1997, er deres slogan: "In here it's always Friday!"
Det vil si at de har en ambisjon om at et besøk på Fridays hver gang skal ha en "fredags effekt"; vekk fra hverdagen, frydefullt samvær med andre, oppleve å bli sett og satt pris på. I Umoe Restaurant Group har Fridays folket siden 1996 hatt dette som sitt mål, sin ambisjon, å levere denne "fredagseffekten". Det har de klart, det er blitt 8 enheter og den niende kommer i Oslo neste år. De økonomiske resultater under Espen Holms ledelse er veldig gode.
Jeg var på et internasjonalt møte i TGI Fridays i Malmø på tirsdag. Det var min siste kveld med "gjengen". Jeg introduserte min etterfølger som konsernsjef, Karen Kvalevåg, til lederskapet fra USA. De var møtt sterkt frem, og det var frydefullt å "reconnect" med lederskap, kolleger fra mange land i Europa og Midt-Østen og alle våre ledere i TGIF i Norge og Sverige. Det ble et herlig farvel.
Amerikanerne er utrolig gode på ritualer og anerkjennelse. TGIF konsernet er i særklasse. Jeg har vært med sammen med dem for å bygge deres varemerke i våre områder sammen med teamet vårt. På møtet tirsdag ble jeg takket for det, og det var lagt mye energi og omtanke i deres takk til meg. Det føltes godt, og alle mine kolleger gjennom mange år som har gjort den egentlige jobben frydet seg sammen med meg. Vi følte alle at vi var endel av noe større, der vi var omkranset av andre i samme båt fra mange land.
Så herlig å bli sett! Hver dag må jeg sørge for å se og anerkjenne noen. Så mange har rett til og fortjener ros og anerkjennelse. Nær sagt alle uansett nivå i samfunnet tåler det godt.
Ha en flott ukeslutt!
Sten
Det er torsdag i dag. Da er det fredag i morgen. TGIF; "Thank God, its Friday". For oss som har vanlig 5 dagers uker er fredagen slutten på noe og starten på noe annet. Helgen ligger der, kanskje lyser det som gull eller truende skyer ligger forut.
Vi har ulike liv. For restaurantkjeden TGI Fridays med opprinnelse i New York for 45 år siden, og som jeg sammen med mangeårige kollega Nils lemming, stadig i fremskutt posisjon i selskapet jeg har hatt siste arbeidsdag i, tok til Stockholm i 1996 og til Oslo i 1997, er deres slogan: "In here it's always Friday!"
Det vil si at de har en ambisjon om at et besøk på Fridays hver gang skal ha en "fredags effekt"; vekk fra hverdagen, frydefullt samvær med andre, oppleve å bli sett og satt pris på. I Umoe Restaurant Group har Fridays folket siden 1996 hatt dette som sitt mål, sin ambisjon, å levere denne "fredagseffekten". Det har de klart, det er blitt 8 enheter og den niende kommer i Oslo neste år. De økonomiske resultater under Espen Holms ledelse er veldig gode.
Jeg var på et internasjonalt møte i TGI Fridays i Malmø på tirsdag. Det var min siste kveld med "gjengen". Jeg introduserte min etterfølger som konsernsjef, Karen Kvalevåg, til lederskapet fra USA. De var møtt sterkt frem, og det var frydefullt å "reconnect" med lederskap, kolleger fra mange land i Europa og Midt-Østen og alle våre ledere i TGIF i Norge og Sverige. Det ble et herlig farvel.
Amerikanerne er utrolig gode på ritualer og anerkjennelse. TGIF konsernet er i særklasse. Jeg har vært med sammen med dem for å bygge deres varemerke i våre områder sammen med teamet vårt. På møtet tirsdag ble jeg takket for det, og det var lagt mye energi og omtanke i deres takk til meg. Det føltes godt, og alle mine kolleger gjennom mange år som har gjort den egentlige jobben frydet seg sammen med meg. Vi følte alle at vi var endel av noe større, der vi var omkranset av andre i samme båt fra mange land.
Så herlig å bli sett! Hver dag må jeg sørge for å se og anerkjenne noen. Så mange har rett til og fortjener ros og anerkjennelse. Nær sagt alle uansett nivå i samfunnet tåler det godt.
Ha en flott ukeslutt!
Sten
søndag 17. oktober 2010
Om fremskritt og endring
Kjære leser.
Det er lett å være for fremskritt, ikke like lett å være for fremskritt som forutsetter nødvending endring. "Dette har vi prøved før" er en ikke ukjent respons på forslag fra medarbeidere til en sjef. Det gode svar fra sjefen er:"Hva er begrunnelsen din for at dette er en god ide?" Det kan jo hende at det er en dårlig ide, at det har vært prøvd før uten hell. Men det kan også være slik at akkurat denne medarbeideren har en helt ny vri på ideen som gjør at den er vel verdt å teste ut.
Det er min erfaring at det blir lite fremskritt uten endring. Vi kan alltids finpusse en teknikk, en måte å samsnakke på, trene så vi stadig blir bedre på noe vi allerede er gode på. Det er helt nødvendig for å opprettholde høy kvalitet på våre leveranser, våre prestasjoner. De store fremskritt forutsetter helt nødvendig endring av det bestående. Medarbeider tilfredshets målinger kan gi et resultat som viser at det slett ikke står så bra til med arbeidsgleden og samspillet i bedriften som ledelsen tror. Da må det endring til for å få fremskritt, og det er ledelsens ansvar å sørge for dette. Da må øverste leder ta initiativ til nødvendig endringsprosess, enten det gjelder å gjøre noe med egen adferd, eller å sørge for at det i avdeling hvor det er fremkommet et resultat som viser at det ikke står bra til, blir iverksatt nødvendige tiltak. Og da dreier det seg om å ta nødvendig smerte for å komme over kneika!
Fremskritt innebærer også å iverksette helt nye metoder i forhold til dagens praksis, når markedsandelene svekkes. Størst motstand til endret praksis finnes hos dem som utøver dagens praksis og føler seg trygge, komfortable og overbeviste om at "det vi gjør stadig holder mål".
Dette er de fleste bedrifters løpende utfordring i et samfunn som er i raskere endring enn noensinne, og hvor de unge konsumenter henter sine inntrykk og får sine behov stillet i en medieverden, det vil si nettverden, som min generasjon bare kan gispe av. Jeg var i et møte fredag, hvor den andre deltaker hadde en litt syk sønn på 8 år med seg på jobben. Mens vi to snakket alvor lånte gutten på 8 farens mobil av avansert utgave og spilte et sjakkparti med seg selv.
Det blir hardt å henge med fremover!
Ha en herlig uke.
Sten
Det er lett å være for fremskritt, ikke like lett å være for fremskritt som forutsetter nødvending endring. "Dette har vi prøved før" er en ikke ukjent respons på forslag fra medarbeidere til en sjef. Det gode svar fra sjefen er:"Hva er begrunnelsen din for at dette er en god ide?" Det kan jo hende at det er en dårlig ide, at det har vært prøvd før uten hell. Men det kan også være slik at akkurat denne medarbeideren har en helt ny vri på ideen som gjør at den er vel verdt å teste ut.
Det er min erfaring at det blir lite fremskritt uten endring. Vi kan alltids finpusse en teknikk, en måte å samsnakke på, trene så vi stadig blir bedre på noe vi allerede er gode på. Det er helt nødvendig for å opprettholde høy kvalitet på våre leveranser, våre prestasjoner. De store fremskritt forutsetter helt nødvendig endring av det bestående. Medarbeider tilfredshets målinger kan gi et resultat som viser at det slett ikke står så bra til med arbeidsgleden og samspillet i bedriften som ledelsen tror. Da må det endring til for å få fremskritt, og det er ledelsens ansvar å sørge for dette. Da må øverste leder ta initiativ til nødvendig endringsprosess, enten det gjelder å gjøre noe med egen adferd, eller å sørge for at det i avdeling hvor det er fremkommet et resultat som viser at det ikke står bra til, blir iverksatt nødvendige tiltak. Og da dreier det seg om å ta nødvendig smerte for å komme over kneika!
Fremskritt innebærer også å iverksette helt nye metoder i forhold til dagens praksis, når markedsandelene svekkes. Størst motstand til endret praksis finnes hos dem som utøver dagens praksis og føler seg trygge, komfortable og overbeviste om at "det vi gjør stadig holder mål".
Dette er de fleste bedrifters løpende utfordring i et samfunn som er i raskere endring enn noensinne, og hvor de unge konsumenter henter sine inntrykk og får sine behov stillet i en medieverden, det vil si nettverden, som min generasjon bare kan gispe av. Jeg var i et møte fredag, hvor den andre deltaker hadde en litt syk sønn på 8 år med seg på jobben. Mens vi to snakket alvor lånte gutten på 8 farens mobil av avansert utgave og spilte et sjakkparti med seg selv.
Det blir hardt å henge med fremover!
Ha en herlig uke.
Sten
Abonner på:
Innlegg (Atom)
