Under min ledelse

Kjære leser.

For mange år siden skrev jeg ned på et A 4 ark "Under min ledelse" teorien.
Der oppsummerte jeg egen læring om konsekvensen av det å være leder.
Det stemmer fortsatt, og det henger fortsatt på greip at teori og praksis lett kan sprike. Nå er jeg ikke daglig leder lenger, men jeg er styreleder i noen virksomheter. Kort sagt går teorien ut på at flaskehalsen sitter øverst. Der har jeg vært i mange år, og med en absolutt erkjennelse må jeg si at alle feil av noen størrelse og med konsekvenser på den negative siden i bedriften jeg har ledet har jeg hatt "fingeren" borti. Det vil si at innflytelsen min både i forhold til å ansette de rette og bistå dem med råd og veiledning har sviktet ved flere anledninger. Da har jeg "eid" feilene, fordi jeg i ettertid har sett at jeg skulle gjort bedre vurderinger, stilt bedre og klokere spørsmål og involvert flere som kunne bidratt til at endel, i ettertid åpenbare feilbeslutninger, kunne vært unngått.

Så leser vi hver dag i mediene om ledere, særlig p.t. i politikken, som sitter på toppen og er i ferd med å miste troverdighet.
Jeg tenker at flere av dem kunne tatt innover seg at de burde ha visst og tatt innover seg sin flaskehalsposisjon, og erkjennelsen av sitt ansvar, selv om det av forståelige grunner ikke er mulig å kjenne alle detaljer i egen organisasjon.
Slik står tydelige ledere opp og tar ansvar. Slikt står det respekt av.
Den gode lagleder tar tapene på seg og gir seirene til laget.

I gode og trygge organsisjonskulturer får lederen feedback og god hjelp fra medarbeidere som vet at feedback til sjefen er ønsket og ventet. Da blir det av erfaring mest gode beslutninger.

Jeg satt til bords med en kvinnelig toppleder i går. Hun hadde sagt fra til sin ledergruppe at hun forventet engasjement, gjerne plagsom feedback, forslag og innspill til endringer og liknende. Hvis ikke, sa hun, trengte hun ikke ledermøter.
Lederskap er kulturutvikling. Trolig god utvikling i hennes konsern!

Ha en herlig helg.

Sten