Kjære leser.
Jeg er på rypejakt. Vi har hatt samme terreng i 20 år mine brødre, to svogre og en kjær nabo. I år er også to nevøer ivrige tilstede. I fjor var det generelt dårlig med ryper de fleste steder. Brukbart hos oss. Trolg fordi vi passer på ikke å skyte for mange i gode år. Da er det stamfugl nok til dårlige år, og vi nyter gleden av det. I går på startdagen så vi masse fugl og hadde den beste jaktdag "ever", selv om vi jaktet 2 timer kortere dag enn normalt.
Da tenkte jeg slik i fjellet i dag at det å "forvalte" forholdet til egen familie, venner, kolleger og bekjente blir som å forvalte et rypeterreng. Aldri ta mere ut enn at det er nok igjen til neste år bokstavelig talt. Forvalter jeg ikke klokt mister jeg trolig "terrenget", mister kontakten med slekt og venner, gode kolleger er ikke der lengre. Jeg må altså selv passe på ikke å overforbruke dem jeg trenger nær meg, til å bistå meg i arbeid, til å støtte opp om aktivteter der jeg selv trenger bistanden. Jeg må forholde meg til mine omgivelser som til rypeterrenget; det skal være liv laga og til glede for etterslekten når min tid er over.
Nå står fårikålen klar til kveldsgelden!
Og bruk hjelm når dere sykler. Jeg styrtet omkull fra sykkel lørdag, hjelmen tok trøkket. Ullevål fikset kinnbenet og hjernrystelsen var moderat. Ha en fortsatt herlig helg.
Sten
lørdag 11. september 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Og vi i Valdres er veldig glad for å ha jegere som forvalter sine terreng på en slik måte at våre etterkommere også kan nyte denne naturopplevelsen! Fortsatt god jakt!
SvarSlett