Kjære leser.
Det er siste fredag på jobben. Neste fredag er 1 oktober og da er jeg avgått konsernsjef, i ny stilling som seniorrådgiver i Umoe AS, som er hovedeier i URG AS.
Ved siden av den stillingen skal jeg fylle en del styreverv. Jeg ser frem til ny tilværelse. Jeg har bestemt meg for ikke å savne den jeg har hatt i mange år.
Jeg er fylt av takknemlighet over alt jeg har fått muligheten til. Det å være toppsjef er et privilegium få blir forunt, men også viktig å ha den erkjennelsen at "flaskehalsen sitter på toppen"! Under min ledelse har det i hovedsak gått bra, men jeg sier med en viss grad av beskjemmelse at "alle feil av særlig betydning i vårt selskap har jeg hatt fingern borti". Så er det slik at den som gjør lite styrer unna det meste og gjør sjelden feil. Den viktigste erkjennelsen har vært at større feil begått hos oss har vært under mitt lederskap, og så har vi i URG i sammen gjort utrolig mye bra! Viktig har det vært å erkjenne ansvar for egne feil og lære av dem. Nye feil er ok; gamle er ikke ok!
Hva tenker mine lesere om dette?
Det er lett å gjøre andre til årsak for egen adferd. Det er menneskelig og en vanlig utvei i vanskelige situasjoner.
"Hadde det ikke vært for han tullekoppen på nabokontoret, så hadde vi hatt et fint miljø her!" Kanskje "tullekoppen" ikke vet at hans adferd er plagsom. Hvem hjelper han på rett vei. Hvem tar ansvar for felleskapet ved å ta inn over seg at en annen ikke er klar over problemet han eller hun representerer, tar mot til seg og hjelper den andre til å forstå. Før dette er gjort er det ikke rett å gjøre den andre ansvarlige for sin egen adferd. Gjelder samme greie på privarfronten!
Jeg er altså ydmykt takknemlig for alt jeg har fått muligheten til i min jobb, og først og fremst av muligheten til- og gleden over å ha samvirket med de mest fantastiske kolleger en kan drømme om å få. Her på kontoret, ute på våre serveringssteder, våre franchisetakere og kommisjonærer, Iben på sentralbord og i mottakelsen på kontoret vårt,Kari som har vært min nærmeste serviceleverandør og har holdt orden på meg, vårt eierskap som har støttet opp om oss og utfordret oss, alle våre forbindelser som vi på ulike vis har samspilt med over mange ti-år.
Hvilken "reise" jeg har hatt. Nå venter mulighetenes "land" der foran meg. Det blir kult!
Og jeg ønsker Karen Kvalevåg det aller beste for hennes gjerning i konsernsjefjobben fra 1 oktober!
Jeg skal blogge videre. Dere blir ikke kvitt meg.
Ha en herlig helg!
Sten
fredag 24. september 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Det er bra vi ikke blir "kvitt" deg! Jeg kommer til å følge med på bloggene dine - og lære mye, tror jeg! Jeg har hatt den gleden å treffe deg i mentorprogrammet for kvinnelige ledere i reiselivet. Ditt innlegg berører meg som leder, det kan føles tungt å ta alle feiltrinn på sine skuldre - og det er veldig raskt å skyve over på andre. Innlegget ga meg nytt mot, - at det er den som gjør lite som styrer unna alle feilskjær. Jeg tar med meg disse visdomsordene inn i en ny og travel arbeidsuke. Ingjerd
SvarSlett