3 parts samarbeid

Kjære leser.
I går deltok jeg i feiringen av 75 års dagen for Hovedavtalen mellom LO og NHO.
Mye har endret seg siden 1935; vi var dengang et rimelig fattig land i Europa og nå er vi et av de rikeste land i verden med lav arbeidsløshet og friskmeldt fra den lille finanskrisen som traff oss. Det å være født i Norge er å vinne i verdenslotto blir det hevdet. Så er det viktig å evne å være takknemlig for at jeg og mange med meg har det så trygt og godt.
Suksessen med Hovedavtalen er at LO og NHO har evnet å finne frem til de gode kompromisser og så har det alltid vært en tredje part som har spilt med: Regjeringen.
Så har det vært slik at når LO og NHO er blitt enige, så har regjeringer stort sett applaudert og vært fornøyde. Og når regjeringer har gjennomført store reformer, sist nå den store pensjonsreformen, har de måttet fått LO og NHO med på laget. Hvis ikke hadde det aldri vært gjennomførbart. Slik har det vært nødvendig å etablere gode relasjoner mellom menneskene på toppen, og vi har i vår tid sett at LO og NHO toppene har utviklet gjensidig respekt og forståelse for hverandres behov og løsninger, og klart å samkjøre dette med Regjeringen uansett farge på den.

Så har jeg reflektert litt over dette 3 parts samarbeidet og tenkt at slik er det ofte både i bedrifter og privat. Det skjer at det mellom to oppstår problemer av ulik art eller at man ser ulikt på saker og blir stående litt fast. Da er det godt å ha tilgang til en treje part, som selv er avhengig av at de to faller ned på en løsning som kan aksepteres av begge. I lønnsoppgjørene har vi Riksmeglingsmannen,(nå en kvinne), som partene tyr til for å finne det gode kompromiss, når de ikke selv evner å finne løsningen. I bedriftene har vi ingen slik institusjon formelt, men i de fleste arbeidsfelleskap hjelper det for to å snakke med en tredje, som ikke har den nærhet til problemet som har oppstått.
Slik sett er det nok mange "bedriftsmeglere" som bidrar til at de fleste problemer mellom to finner sin gode løsning. Der det er god "ytringskultur", som jeg skrev om i forrige ukes blogg, kan det meste løses.
Defor slo det meg i går at det med treparts samarbeid er et godt konsept. I parforhold som sliter kan ofte en fra utsiden se ting klarere enn hver av de to.

Og en annen forståelse jeg har fått er betydningen av å være en del av noe som er større enn meg. Samfunnsansvar heter det. Når LO og NHO finner frem til løsninger er det ikke bare viktig for dem og forhandlerne. Det er viktig for nasjonen Norge.
Når en tredje part bistår til at to finner sammen er det ofte slik at det også er begrunnet i at løsningen er til det beste for noe som er større enn dem selv; felleskapet i bedriften eller at en familie på flere enn de to forblir samlet.

Slik tenker en senior rådgiver en fredag ettermiddag. Ha en herlig helg.

Sten