De neste hundre år

Under denne tittel skrev Johan Galtung en kronikk om professor Arne Næss, Norges ubestridt største filosof, som ville ha fylt 100 år 27 januar i år.
Arne Næss hadde seks teser om saklighet og jeg tenkete jeg skulle utfordre meg selv med å omtale hver av dem i en blogg etter lang tids bloggtørke fra min side.
Det faktum at jeg ble pensjonist pr. 19/11-2011 har gjor noe med meg. Jeg må lære meg en ny måte å håndtere tilværelsen på. Det ikke å skulle møte opp hver dag på en arbeidsplass etter 45 års fast ansettelse og oppmøte i et kollegialt felleskap er en skikkelig endring.
Jeg har ordnet meg med hjemmekontor og henting av Eivind, barnebarn på 7 år, i nabohuset, for transport til skolen hans kl.08.00, på alle dager jeg ikke drar av gårde til utøvelse av styreverv eller annen beskjeftigelse.
Slik opprettholder jeg vanen med opp om morgenen og kjenner at det er rett.

Så til tese 1 om saklighet:
"Unngå personkarakteristikker og påstander om motiver, gå til saken"

Det er så lett å tillegge andre motiver jeg ikke vet om de har. Da får fantasien fritt spillerom: "Han har sikkert en skjult agenda". "Det ligger sikkert noe annet bak". "Hun er alltid så skråsikker og dominerende". "Han er en skikkelig drittstøvel. Lurer på hva som ligger bak?"

Jeg skal ikke unndra meg selv fra å ha hatt slike tanker om andre, og heller ikke unndra meg å for å ha krakterisert andre for egne kolleger eller venner i ulike sammenhenger.
Arne Næss sier: Gå til saken!
Nå er mediene fulle av en anmeldt voldtekt av en ung tillitsvalgt i Venstre. En leder i Venstre er beskyldt for dette.
I går kveld kom det frem i nyhetene at Trine Skei Grande allerede for en tid tilbake var varslet om at den anmeldte personenen hadde opptrådd utilbørlig ovenfor en kvinnelig person i Venstre. Skei Grande opplyste om at hun hadde bestemt seg for å ta opp dette med den anmeldte, men det hadde det ikke vært tid for. Den helt nødvendige samtalen var utsatt. Trolig var det vanskelig for Skei Grande å ta dette opp. Derfor utsettelsen. Tid er alltid i slike sammenhenger en dårlig unnskyldning.
Jeg klandrer henne ikke overhode, og hun har håndtert saken ellers på en flott måte.

Etter Arne Næss sin tese var det ett å gjøre. Ikke utsett noe helt nødvendig, ikke karakteriser personen, ikke bruk tid på motiver. Gå rett til sakens kjerne straks du har fått tilgang til informasjon om noe det må gjøres noe med.

Av psykologsøstrene Ihlen har jeg, og mange med meg, lært at ingen er pr. definisjon dominerende, en drittsekk, håpløs, vanskelig å ha med å gjøre, lat eller liknende.
Det er effekten den andre personen har på meg som er saken i forhold til meg. "Han har en drittsekkk effekt på meg", men er ikke en drittsekk. Vennenne hans vil aldri si det om den personen som har slik effekt på meg.

Det jeg har å gjøre er uten opphold å ta initiativ til den nødvendige samtalen for å få snakket med den andre om saken.
Og kunsten er da å starte samtalen på en måte som ikke oppleves som et angrep, men heller om hva jeg føler i forhold til saken. Det har jeg blogget om tidligere tror jeg, og slutter med dette denne blogg.Det kan en ny blogg vies til; omigjen om den nødvendige samtalen.

Ha en herlig ukeslutt (om jeg har noen som følger meg etter det lange oppholdet).
Ny tese ved neste ukes slutt.

Sten