Unngå å tillegge motstandere standpunkter de ikke har!

Kjære leser.

Dette er professor Arne Næss sin tese nr 4 om saklighet.
Hans tese nr 3 hopper jeg over. Den lyder slik: Unngå tendensiøs flertydelighet.
Den trenger jeg lengere tankevirksomhet omkring før jeg er klar for refleksjon.
Men nå altså tese nr 4. Først kanskje litt refleksjon rundt begrepet motstander. I politikken synes det åpenbart at Jens Stoltenberg er Siv Jensens motstander, og vise versa. Vi kan straks gravlegge at en motstander i denne settingen er en fiende. En fiende vil ikke meg vel. En motstander har trolig andre mål og ofte motsatte innspill til løsninger enn jeg.

Næss maner oss til å ikke ha hypoteser om standpunkter motstanderen vår har, og som hun/han ikke har gitt uttrykk for. "Jeg er sikker på at det ligger noe annet under her enn det som kom frem i dagens møte" - "Hun mente sikkert noe annet enn det hun uttrykte, det så jeg på kroppsspråket hennes" - "Når han sa det på den måten han gjorde skjønte jeg at det ligger noe annet under".
Det er så lett å tillegge andre standpunkter som de ikke har gitt uttrykk for. Det riktig ukloke er å få en hypotese om hvilket standpunkt den andre egentlig har, og så begynne å forholde meg til det som om det er et faktum. Det er da det kan komme riktig galt ut.

Så hva er fasit når jeg får noen tanker om at den andre har en skjult agenda, et annet standpunkt enn det som kommer frem?
Det er da jeg investerer tid i å forsøke å forstå den andre. Det er da jeg f.eks. stiller et spørsmål på denne måten: "Har jeg forstått deg rett når jeg mener å ha oppfattet at din mening er at vi skal skrinlegge hele prosjektet før vi har fått testet ut om det virker?" Eller: "Jeg hørte deg argumentere sterkt for at det eneste som er mulig å få til er å gjøre som du sier. Altså helt motsatt av hva jeg mener. Hvilken effekt tror du det har på meg?"

Mitt poeng er altså å undersøke hva den andre mener og bli helt sikker på standpunktet den andre har. Det gjør jeg ved å stille spørsmål og prøve å forstå den andres vinkel eller argument for sin løsning.
Bare ved å stille gode spørsmål og være utholdende i å finne ut bakgrunnen for den andres standpunkt kan jeg gravlegge mine egne fantasier og hypoteser.
Så er ikke det lett og enkelt, men viktig og nødvendig. Det kan føre til at jeg skjønner den andres standpunkt godt selv om jeg kan være rykende uenig.

Det hender ikke helt sjeldent at det kan sitte en "motstander" på andre siden av middagsbordet. Det er i hjemlige "farvann" at hypotesene kan trives godt. Da er det ikke minst viktig å være tydelig i spørsmålene, før hypotesene får grobunn og stemningen laber. Krevende dette på hjemmefronten dere? Lykke til med å bli den gode spørsmålsstiller!

Ha en herlig helg.

Sten