Unngå tendensiøs gjengivelser av stridsspørsmål

Kjære leser.

Ovennevnte tese er professor Arne Næss sin tese nr 2 om saklighet.
Jeg omhandlet hans tese nr 1 i forrige blogg.

Ordet tendensiøs betyr "forutinntatt, partisk, ubalansert".
La meg ta et tenkt eksempel. "Jeg sier til Eva, min kone, at jeg tar en tur over til naboen.( La oss kalle dem Kari og Ola.) Jeg er tilbake om en times tid."
Over hos Kari og Ola får jeg kaffe, men de fortsetter sin høylytte krangel om ulike prioriteringer foran et planlagt nybilkjøp. Hun er mest opptatt av sikkerhet og miljøutslipp. Han av utseende, merkenavn og motorstørrelse.
Da jeg kom hjem spurte Eva om hvordan det sto til hos naboen. Jeg svarte at de krangla så busta føyk om valg av bilmerke og type, og at Kari var helt ubalansert og ikke hadde særlig greie på hva som åpenbart er det beste valget.
Jeg valgte altså en relativt ubalansert beskrivelse av det opplevde, partisk og forutinntatt som jeg var. Trolig ville Eva umiddelbart ha tatt Karis parti, og vi hadde startet vår interne krangel med et helt håpløst utgangspunkt.
Tenk om jeg hadde klart følgende på Evas spørsmål:"Det står i og for seg bra til hos Kari og Ola, men jeg ble tilhører til en intern diskusjon i forbindelse med deres forestående bilkjøp. Kari er åpenbart mest opptatt av sikkerhet og CO2 utslipp, mens Ola har mest lyst på rett merke og stor motor. Det er stor avstand dem i mellom og det skal bli spennede å høre hva de til slutt lander på".

Jeg vil helt sikkert stadig komme opp i situasjoner der jeg selv kommer i debatt og uenighet om standpunkt i ulike saker, og hvor det blir meg som skal fortelle om dette til andre. Jeg hører stadig fra andre beskrivelser fra deres opplevelser fra møter hvor løsninger ikke er funnet, og det er ikke uvanlig med tendensiøs beskrivelse av slike situasjoner.

Dette er kanskje en av mine mest krevende treningsarenaer; gå inn i møter og diskusjoner hvor jeg vet det hersker ulike meninger med respekt for den/de andres standpunkter og ståsteder, og slik at effekten jeg har på dem er at jeg oppleves som en som møter dem med respekt og anerkjennelse.

Jeg skal jobbe hardt med ikke å beskrive situasjonen og menneskene jeg møter i ulike settinger med beskrivelser til andre som:"Det var ikke anderledes enn ventet. De skjønner ikke mye av hva det dreier seg om. Hun hadde helt sikket en skjult agenda. Osv.osv."

Nøktern og saklig beskrivelse er både mere kortfattet og bidrar bedre til at den som får min historie berettet kan gjøre seg opp en mening om hvilke gode spørsmål jeg skal stilles i sakens anledning.
Jeg kunne fortsatt lenger her, men like greit kanskje at mine lesere tenker gjennom hvordan den enkelte kan ta tese nr 2 til seg og trene på å unngå forutinntatte standpunkter og partisk og ubalansert gjengivelse av noe som kan beskrives nøkternt og følelsesløst.
Lykke til!

Og god ukeslutt.

Sten