Det gror i nord og i fjellet.

Kjære leser.

Et par ord om en fantastisk mann. Han heter Alf Mangor Johannesen og har sitt bosted i Bodø. Derfra styrer han sitt lille imperium av restauranter, blant annet en rekke Peppes Pizza restauranter i Nord Norge. Alf Mangor er den største franchisetaker i Peppes Pizza, og i går åpnet han med stor festivitas sin nyeste Peppes enhet, denne gang i Alta. Alf Mangor er glad i mennesker og har sans for detaljer; en uslåelig kombinasjon når det gjelder å lykkes i vårt fag. Og det gjør han. Vi som kjenner han er stolte av å tilhøre hans vennekrets, og han er et forbilde for oss.


I går kveld fikk jeg anledning til å treffe mennesker med sine røtter innenfor dagligvarehandel; både på butikk og leverandør siden. Og gjennom gode samtaler med kjente og ukjente ble det fastslått at uansett bransje og type virksomhet er det like betydningsfullt for alle å ta vare på og se det enkelte menneske. Jeg fikk anledning til å fortelle forsamlingen om min favorittbutikk; Joker på Filefjell. Her har ekteparet Oddny og Arnfinn Hermundstad over år, og mot mange odds, bygget opp en super dagligvarebutikk, og de har sammen med sine medhjelpere, alle som en, i ypperste serviceklasse, fått en loyal og takknemlig kundeskare. Ingenting er umulig, og de skaffer alt!
En vis mann sa engang at det er synd at så få intelligente mennesker blir tjenere, for som tjener kan du utrette alt. Tjenerbegrepet er ukjent for oss i Norge i dag, men et tjenende vesen kjenner vi igjen når vi treffer det. De som alltid er på giversiden, de som har øyne som søker etter muligheter til å tre støttende til.
Slik kjenner jeg Oddny på Filefjell og Alf Mangor i nord. Trolig har de selv den største gleden.
Ha en herlig helg.
Sten

Krakow neste

Kjære leser.
Dette er skrevet onsdag men publiseres fredag. IT direktør Henry Karlsen er som alltid min gode hjelper og ordner slikt. Henry vet det meste som er verdt å vite om data, og er et aktivum uten like for konsernet vårt. I tillegg rekker han offshore racing i internasjonale sammenhenger, og har Kongepokalen i samme idrett for noen år siden. Det er mange med ulike talenter hos oss!
I morgen går turen til Krakow; bestilt for noen måneder siden. I dag meldte de på nyhetene at Polens avdøde president fra flyulykken i Russland skal begraves i Krakow lørdag.

Vi skal altså holde President Obama, Kong Harald m.fl. med "selskap" kommende lørdag. Det blir nok noen anderledes døgn i Polen, hvor nasjonen sørger over bortfallet av store deler av nasjonens viktigste lederskap, enn beregnet.
En sentral motivasjon for besøket i Krakow er et besøk i Auschwitz, konsentrasjonsleiren hvor hundretusenvis av jøder led en grusom død under siste verdenskrig. Jeg gruer meg til det; tror det blir følelsesmessig meget sterkt. Så tror jeg det er viktig for meg å evne og oppsøke nettopp dette stedet for å være meg bevisst at det ikke er grenser for menneskers grusomhet, og for å bidra til de gode holdninger en nasjon trenger å gjennomsyres av for aldri å være part i eller godta alvorlige krenkelser av noe menneskeverd.


Sist søndag avsluttet "Team Monsen" med en herlig gjeng til dels sterkt handikappede sin 50 mils ekspedisjon fra øst i Sverige til Atlanterhavet.
Vi er mange som har fulgt dem på denne turen og sett livsmot og viljestyrke uten like i fri utfoldelse. Egne småplager er liksom ikke lenger samtaleemne! Det er derfor betimelig å avslutte denne fredagsblogg med "Privat huskeregel", et dikt av Kolbjørn Falkeid:

Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggen i tankene
og forgylle dem med lengslen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innnunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.

Det er derfor
livet har deg på mannskapslista.

Det var det team Monsen gjorde. Det inspirerer til å møte morgendagens utfordringer med et godt spett.

Ha en fin helg.
Sten

PS
Sten kom seg ikke til Polen siden Gardermoen ble stengt, men reiste i stedet på biltur til Sverige.

Led oss ikke inn i fristelse!

Kjære leser.
Jeg vokste opp sammen med fire søsken i et gladkristent hjem, og ved sengekanten sang vi "Kjære Gud jeg har det godt" frem til 10 års alderen. Da gikk vi over til "Fadervår" og holdt på med det frem til vi gjorde egne valg.
Når jeg holder foredrag om ledelse og verdier har jeg alltid et bilde med av Fadervår, og legger spesielt vekt på verslinjen "Led oss ikke inn i fristelse".
I dagens aviser kan vi lese om den første ubetingede fengselsdom som er gitt til en kjøper av svart arbeid.


En mann må sone for kjøp av svart arbeid i forbindelse med byggng av egen hytte. Her har både selger og kjøper unndratt seg bevisst skatt og avgifter til Staten, moms og personskatt m.m.;midler som går til velferden i samfunnet, og som vi alle på ulike vis er mottakere av. Det kan trolig tenkes at både kjøper og selger her begge synes seg berettiget til sin andel av velferdgodene, men mener det er greit å ikke bidra til finansieringen av disse slik som lovverket foreskriver. De er ikke alene om det, men dagens dom bør være en vekker for mange.
Som leder er det mitt ansvar å sørge for at ikke noen i vårt konsern lar seg friste til å "å spise av lasset"; det ligger i kortene at mulighetene ligger der. Jeg er stolt av våre interne rutiner og av våre ledere og medarbeidere som bidrar til at vi lever ut de viktigste verdier som er nedfelt for virksomheten vår: Ærlig og redelig.
Daglig leser vi om alle de som på ulike hold har latt seg "lede inn i fristelser" og med dramatiske konsekvenser både for ofre og gjerningspersoner.
"Nå blir det vår, det kjenner eg så væl" synger Henning Sommero i Vårsøg.
La oss alle fristes veldig til å se vår neste denne helgen, til å gi ros og anerkjennelse til venner, kolleger, samboere og barn, til å gripe mulightene til gyldne øyeblikk hvor smil møter smil, og hvor varmen i den gode øyekontakt føles nær og velkommen.
Takk til Kumar på Peppes i Stortingsgaten for kort, hyggelig prat denne uken, til Burger King teamet på Egertorget hvor jeg var innom sist tirsdag, det formelig strålte av avdelingen, til Franks team på Cafe Opus på Glassmagasinet i Oslo som mottar meg som et familiemedlem og til Susanne, sjefen på TGIF Aker Brygge for din alltid varme tilstedeværelse i møte med meg og andre!

Til Janne på Heliporten Serveringsenhet på Flesland; hilsenen du sendte meg til påske på mail er noe av det vakreste jeg har fått noensinne.
Ha en herlig og optimistisk helgeslutt, og gode timer på jobben til dere som står på vakt landet rundt i våre mere enn 220 serverinsenheter med gjestenes ve og vel i fokus!

Sten

Nærværsprosenten

Kjære leser.

Fra planen til vår HMS avdeling for dette året ble jeg for første gang i forrige uke obs på begrepet "nærværsprosenten", som i vårt konsern i fjor lå på ca. 95%. Altså 5% sykefravær gir 95% nærvær. Så mye hyggeligere og så mye mere offensivt det er å snakke om å øke nærværsprosenten enn å snakke om å redusere sykefraværsprosenten.
I denne sammenhengen må jeg også tenke på hvilken nærværsprosent jeg oppfattes å ha i min kommunikasjon med kolleger og andre. Er jeg 100% tilstede? Klarer jeg å skyve andre tanker og refleksjoner bort og vie min oppmerksomhet 100% på den andre, så det virkelig føles.
Jeg vet at jeg selv mange ganger har opplevd å samtale med en som delvis har sin oppmerksomhet borte fra meg, blikket går mot en annen og mere spennende samtalepartner. Har du opplevd det? Jeg har lært meg til å gli umerkelig unna slike; de merker det ikke engang.
Forskning omkring fenomenet sykefravær er omfattende. Og fortsatt er det sant og fastslått gjennom forskning at arbeidsglede gir høyt nærvær og fremmøte på arbeidsplassen. Det tåles mange små"vondter", når det venter et gledesfylt samvær ved fremmøte på jobb.
Jeg skal satse på maks opplevd nærværsprosent av mine samtalepartnere fremover, og jeg skal fortsette å la meg inspirere av de mange gyldne øyeblikkene jeg mottar fra gode kolleger hver eneste dag, enten på kontoret eller ute i felten på våre mange serveringsenheter.
Ha en herlig påske dere som får muligheten til feriedager, og en hjertlig takk til alle dere som jobber på våre restauranter landet over og som holder nærværsprosenten høy gjennom påskedagene!

Sten

Ukeslutt på Filefjell

Kjære leser.
Det blir "senblogg" denne fredagen. Sitter på hytta på Filefjell hvor Eva og jeg er sammen med gode venner. Det er 11 år siden vi startet med dette; nå er det tradisjon. Samværet gir åpning for samtaler og refleksjoner om livet i sin alminnelighet,og vi tør å nærme oss hverandre om forhold av nær karakter.
"Det handler om tillit" er hva det dypest sett dreier seg om.
Dette var også tema på Norsk Hotelhøgskoles "Serviceforum" arrangert for 20gang i skolens lokaler på Ullandhaug i Stavanger torsdag. Dette er et arrangement som planlegges og gjennomføres 100% av skolens studenter, og det er et treffsted der studenter møter representanter for reiselivsnæringen. CSR ble satt i fokus i første del, og "revenue management" i siste del.
Jeg hadde gleden av å holde åpningsforedraget med tema om det å skape tillit og om hvordan vi i vårt konsern arbeider for å leve opp til våre verdier;ærlig og redelig. Jeg synes det er strålende at dagens studenter setter samfunnsansvar som hovedtema i årets viktigste konferanse for dem.
Det borger for at de vil holde fast i temaet i tiden fremover.
Jeg skylder også å fortelle at studentene gjennomførte arrangementet prikkfritt inklusive bankett for 200 gjester.
Jeg tenker avslutningsvis på hvilket privilegium det er å være øverste sjef for et konsern som beskjeftiger ca. 5000 medarbeidere, og hvor effekten av det å vise dem tillit og ha tro på den enkeltes potensiale for personlig vekst og utvikling gir meg næring og arbeidsglede.
I morgen skal noen av våre kolleger gå Birkebeinerrennet fra Rena til Lillehammer. Jeg ønsker dem lykke til med slitet og beundrer forarbeidet/treningen de har gjennomført. For en familie i vår nærmeste krets i bedriften folder jeg hendene og ber Vårherre ta vel vare på dem,der de strir med alvorlig sykdom hos en i den eldre generasjon.
For de av oss som kan gå helgen i møte uten besvær er det mye å være takknemlige for.
God helg.
Sten

Lysner det i skogen?

Jeg bor på Ringerike. Jørgen Mo's sang "Det lysnet i skogen" er for meg vår lokale "nasjonalsang". Når jeg følger våre hjemlige debatter og ser hva avisenes forsider fokuserer på, kan vi alle undres på om det lysner der fremme. En skihopper har "lurt" seg til å hoppe først i Holmenkollen. Det tar helt av i aviser og i TV ruten. Den eneste som tilsynelatende beholder roen er Anette Sagen; hun sa at at "jeg går inn i historiebøkene som den første". Det hjalp ikke; vi fikk en såpeopera av dimensjoner. Ingebrigt Sten Jensen skrev en ypperlig kronikk om fenomenet "energi på avveie" i Aftenposten denne uke, hvor han påviste medienes kollektive manglende sans for dimensjoner. Lysner det allikevel i skogen?

Jeg kan berolige mine lesere med at det faktisk gjør det.
Manges helt, Lars Monsen, mannen med åresvis alene over øde sletter i arktiske strøk, vises for tiden på statskanalen med et gjeng tildels sterkt handicappede underveis fra Østersjøen til Atlanterhavet. Etter å ha sett første episode lurer jeg på hva jeg noensinne heretter kan tillate å meg å klage på. Det var et usedvanlig teamarbeid vi ble vitne til, og jeg opplevde å se viljestyrke i praksis jeg nærmest ville forsverge var mulig. Fortsettelsen blir spennende. Team:
Together
Everybody
Achieve
More
Slik har TGI Fridays definert teamarbeid. Slik opplever vi det å vårt konsern. Det ligger ubegrensede muligheter i det å sette sammen team hvor oppgavene matches med den enkeltes gaver, og hvor den gjensidige respekt dyrkes.
Jeg spurte en nær kollega sist onsdag om dagens agenda på møtet han skulle lede på tvers av konseptene våre. Han tok frem på PC en modell som er utviklet av ham og kolleger, og etter andre foil stilte jeg et spørsmål og fikk følgende kommentar; hadde du latt meg fortsette hadde du forstått sammenhengen! Han opplevde at jeg hoppet på en konklusjon uten mulighet til å se den egentlige sammenheng, og slo til med en ramsalt replikk.
Det er heldigvis trygt her i huset og høyt under taket. Jeg tok meg sammen og fikk se det hele, og vi fikk satt det hele i perspektiv. Etterpå uttalte han om seg selv at han i forhold til meg hadde gått fra modig til dumdristig, når det gjelder å si hva han føler og mener nå! En av våre samspillregler vi trener på. For meg føltes det bare ok. Godt å få en skikkelig parering på et uventet "skudd", godt å oppleve at det er trygghet i relasjonen. Overalt hos oss er det slikt lys. Så foran denne helgen priser jeg vår kollega for hans mot og tydelighet, og tenker at det er lenge siden det lysnet her! Så er det ikke slik for alle hos oss. Derfor må vi trene kontinuerlig alle ledd for å utvikle den enkeltes mot til å møte de uventede og krevende situasjoner. Og med Lars Monsen ekspedisjonen som forbilde bør det ikke være noen barrierer vi ikke kan overkomme.
Ha en strålende helg!
Sten

Effekt og "emotional bank accounting"

Jeg skal dele noen få opplevelser med dere i dag om temaet effekt, og forklare uttrykket "emotianal bank accounting".
La meg ta et enkelt eksempel fra sist uke. Min sjef trengte å treffe meg sist torsdag. Vi har et tillitsfullt og godt samarbeid. Han var på vei ned fra hytta i Hallingdal. Jeg skulle til fjells den ettermiddagen med kone og barnebarn. Vi avtalte å møtes på Hønefoss hvor jeg bor kl.14.30. Alt gikk på sms. Da jeg fikk bekreftelsen skrev han: "Da har vi en avtale, gleder meg til å treffe deg". Det at han føyde til "gleder meg til å treffe deg", hadde en veldig god effekt på meg. Det gjorde at jeg gledet meg til å treffe han også. Så lite skal det til for å skape forventning og lyst.
Victoria, en av våre mange fantastiske restaurantledere, var innom vårt hovedkontor i dag og så min åpne dør. Hun kom inn, vi satt oss ned sammen, og Victoria ga meg ros og anerkjennelse i forbindelse med en mail hun hadde mottatt. "She made my day"!
Vi har effekt på hverandre. Jeg lar meg påvirke av førsteinntrykk, av andres kroppsspråk, av ros og anerkjennelse, av kritikk osv. Vi er alle i samme båt i denne sammenheng.
I relasjon til andre mennesker etablerer vi emosjonelle konti hos dem vi møter og omgås. Vi gis gyldne muligheter til å gjøre gode førsteinntrykk på andre. I vår kollektive visdom i vårt konsern vet vi at det ikke er noen nedside i gjøre et godt inntrykk. Oppsiden ved det motsatte er lav!
Så er det også sant at det som har negativ effekt på en person kan ha en annen virkning på en annen. Vi er så forskjellige, og reagerer ulikt på like utsagn og atferd hos andre. Det er det viktig å respektere og forstå.
Dette er et stort tema. Mitt anliggende i dag er å peke på hvor lite det skal til for å skape positiv effekt og glede hos den andre.
En nær kollega har idag delt gleden sin med meg om en god situasjon i egen familie. Det er et privilegium og bli innlemmet i familiens glede og takknemlighet.
"Et vennlig ord til den som er din make får du i glansen av et smil tilbake".
Vår make er rett i nærheten, vi har mange ulike "make".
Jeg skal treffe mange mennesker i et stort arrangement i kveld. Det gir uante muligheter til å se enkeltmennesker og til å bekrefte min glede over samværet med dem. Den muligheten har mange i kveld!
Ha en herlig ukeslutt, og en spesiell takk ti alle mine kolleger som er på jobb gjennom hele weekenden; enkelte med krevende arbeid i kveld og i morgen kveld helt frem til 04.00 påfølgende morgen.

Sten