søndag 20. mai 2012

Om bivirkninger

Kjære leser.

Jeg er av min kone noen ganger blitt kalt naiv eller godtroende. Ikke slik at det har plaget meg eller at hun har ment at min naivitet eller godtroenhet har gitt med skikkelige problemer, men hun har mye sunn skepsis i seg, og mener jeg godt kunne hatt mere av det.

Jeg sitter her foran min pc og utfordrer meg selv på å finne tema for en søndagsblogg. Fra en bok som har tittelen: "Det skal merkes at vi lever" hvor to av Danmarks markante personligheter utdyper mange tema hentet jeg inspirasjonen til overskriften på bloggen. Og de diskuterer bl. a. bivirkninger av lykke ved å sitere en annen person som en av dem oppfordret til å sette mere pris på lykke. Da spurte han: "Hva er bivirkningene?"

Det spørsmålet utløste nettopp tanken min på om jeg selv har opplevde bivirkninger, negative sådanne, av min egen godtroenhet. Jeg kan ikke komme på det. Jeg har rett og slett stolt på folk. Stolt på at det vi har avtalt holdes av den andre. Stolt på at inngåtte avtaler gjelder, og har regnet med at den andre også har samme utgangspunkt. I noen sammenhenger har jeg blitt minnet på løfter jeg har avgitt, men glemt. Særlig har det vært der jeg har lovet en annen en fordel, lønnspålegg eller annet av spesiell verdi for den andre. Og da har jeg regnet med at i slike tilfeller er det ganske åpenbart at den andre husker mine løfter godt selv om jeg skulle ha glemt det. Da har jeg holdt avtalen jeg selv har glemt, og det har alltid vært klokt og gjort godt for begge parter.

Jeg har opplevd at avtaler jeg mener at jeg har inngått, også slik at den finnes på skrift, ikke er blitt holdt av den annen part. Da har jeg praktisert å "gå rett på sak" som professor Arne Næss råder oss til, og det har slett ikke alltid ført til enighet. Men uansett har det ført til en avklaring, og i noen tilfeller av en slik art at jeg har ment vi virkelig er blitt ført bak lyset. Det viktige da har vært å være klar i tale, og også skjønne når det ikke er mere å oppnå. Og deretter sørge for at saken er ferdig og intet mere å gjøre med, og så glemme hele greia. Alternativet er en farlig bivirkning: "Energi på avveie".
Energi på avveie er trolig den mest plagsomme bivirkning av ikke å få rett, av ikke å vinne "saken", av å være vonbråten og alle mulige andre grunner til å ergre seg over tid.

Hvem er den mest plagede av "Energi på avveie?" I alle fall ikke den andre part. Det er meg det!
Derfor venner går min oppfordring til dere alle i kveld: Ikke la dere føre inn i fristelsen til å bruke
energien til noe dere overhode ikke kan få gjort noe med. Fokuser på alt det positive som ligger foran deg av muligheter,
Ha en herlig og postivuke.

Sten



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar