Sorg og glede hånd i hånd.

Det er fredag kveld, og jeg er kommet hjem fra Karmøy hvor jeg har deltatt i begravelsen til faren til en av mine nærmeste medarbeidere. Fra litteraturen kjenner vi begrepet "feire gravøl". Det brukes meg bekjent ikke lenger, men i dag har jeg opplevd at det reelt sett skjedde. En hedersmann ble minnet både i kirken ved hans to døtre og i minnesamværet av familie, venner og medarbeidere. Min kollega tegnet et bilde av sin far i minnetalen i kirken som gav oss alle innsikt i et liv preget av gleden over å gi, og bidra i lokalsamfunnet og sette andres behov foran egne. En fullsatt kirke humret over muntre sider gjenkalt og husket, og jeg som ikke kjente hans liv fra tidlige tider reiste hjem takknemlig for at jeg fikk delta, lære og forstå. I dag gikk bokstavelig talt sorg og glede hånd i hånd. Og at kjærligheten er størst hvilte over oss alle.

Jo oftere vi nevner de dødes navn jo mere hedrer vi deres minne. Jeg mener å huske at en av våre folkekjære prester, Per Arne Dal, har sagt dette.


Jeg traff en gammel god bekjent i forrige uke på en stor konferanse. Flere år siden jeg så ham sist, og han så godt ut. På mitt spørsmål om hvordan det sto til svarte han at det gikk bedre nå, får nå var det over 3 år siden en av deres tre sønner gikk bort etter en hissig kreftsykdom. Jeg spurte ham om det var greit for ham å fortelle meg mere om dette, og det var det. Det ble en høytidsstund i en lang pause, og jeg fikk igjen bekreftet at jeg aldri skal si til noen at "jeg forstår hvordan du har det". Vi kom hverandre nær denne stunden, og jeg var den priviligerte.
Et vennepar av oss mistet sin sønn i kreft, han ble noen få og tyve år. Det er endel år siden nå. Sist vi var sammen spurte jeg om de var kommet over dette: "Vi er ikke kommet over det, men vi er kommet gjennom det".
Det er til å forstå. Det er så godt å være sammen med dem, oppleve at gleden har plass i livene deres og at det alltid er godt å minnes sønnen deres når vi treffes.
Når vi heiser flagget 17 mai for å feire nasjonaldagen vår, kan vi samtidig tenke at vi feirer minnet over våre kjære og våre venners kjære.
Da får det levende lyset på frokostbordet en egen glans.


Ha god helg og en flott 17 mai.

Sten