Kjære leser.
Jeg er akkurat hjemkommet fra Landsmøte i NHO reiseliv avholdt på Radisson BLU hotell i Trysil. Jeg var bedt om å holde takk for maten talen, og da jeg satt på kontoret onsdag ettermiddag og forberedte den foreslo Foad Saidali at jeg kunne legge ut talen min på bloggen fredag, så han hadde ”kontroll” på hva jeg sier når jeg er utenfor kontoret! Foad har jobbet hos oss i en årrekke, i Burger King, og er selv et strålende eksempel på hvordan en leder skal gå foran som et godt eksempel og stille større krav til seg selv enn til medarbeiderne.
Ellers avsluttes jo denne uken med den gode følelsen over at våre forhandlere med russerne har landet avtale om delelinjen i Barentshavet. 40 år med utholdene fasthet førte til at resultatet ble det som er rett; altså ikke et kompromiss. Det går an å reflektere mye om ”delelinjer” i eget liv. Jeg skal gjøre det og komme tilbake i senere blogg.
I morgen, 1 mai, skal jeg heise flagget i takknemlighet for alle medarbeider i vårt konsern som står på i sine viktige jobber, og for alle andre i Norge som er på jobb på fridagen for å sørge for at vi andre blir tatt vare på.
Ha en herlig helg.

Her kommer talen:

Kjære vertskap.
Kjære forsamling, kolleger fra land og strand rundt i Norge.
Det er viktig for meg å være tilstede her i dag og i morgen og kjenne kontakten til kolleger jeg har fått et hyggelig forhold til gjennom de 40 år jeg har deltatt på landsmøter i NHRF og nå NHO Reiseliv.
President, tillat meg noen refleksjoner etter et langt virke som tillitsvalgt i mitt trolig siste landsmøte.
Jeg har hatt mange gyllne øyeblikk på besøk i landsforeninger gjennom min presidentperiode, og størst inntrykk på meg har vært møter med enkeltpersoner, ikke minst de av dere som representerer de mindre, i noen grad også små, enheter. Det er mange her i dag som representerer denne kategorien. Dere er grunnstammen og livsnerven i næringen fra syd til nord, og sørger for at til dels små lokalbefolkninger har et sted å gå til, et lokale for konfirmasjonsfesten, minnestunder, et sted å losjere familie og venner i når folks husvære blir for små.
Dere har også de tøffeste jobbene, de som krever innsats nær sagt på alle områder i tillegg til tilstedeværelse til alle døgnets tider og hele året.
Jeg beundrer dere og vet at Norge trenger dere. Vi i store bedrifter delegerer, tjener godt, kan i større grad ta helgen med familien, og har spesialister som løser det meste for oss. Dere er forbilder på det gode vertskap og de nære ting. Det kommer ikke godt nok frem når de store overskrifter skal skrives, men uten dere ble det trist i landet.
Jeg er glad for at vi har en skikkelig bankett, samlet er vi det norske vertskapet.
Og dere, godt vertskap kjenner vi igjen når vi møter det, god service kjenner vi igjen når vi får det. Espen Holm , leder Av TGI Fridays kjeden vår, som er en av mine kolleger tilstede her i dag sammen med sin sjef Tore Garmo, vet at gjesteopplevelsen ikke blir større enn ansatteopplevelsen. Dette er kjernen i TGI Friday’s kulturen, og det er adoptert i hele konsernet vårt.
I går var jeg i et heldagsmøte i vårt konsern, Umoe AS, sammen med toppsjefene i de 4 andre divisjonene i konsernet sammen med HR direktørene i de samme.
Vår felles sjef og min styreleder Jarle Roth og HR direktøren i konsernet, Inger Johanne Bergstøl hadde lagt opp en utfordrene dag for oss som ble givende og resultatskapende.
Innledningsvis snakket vi om personalkostnadene, og avslutningsvis snakket vi om hva personalkostnadene egentlig er; de representerer den viktigste investering i konsernet og er selve grunnkapitalen i virksomheten vår; alle våre medarbeidere.
Mine damer og herrer:
Bak dette måltidet og bak omtanken for oss alle rundt bordene ligger personalinnsatsen til betjeningen her på Radisson, og som vi alle har erfart så langt under middagen og hittil i dag. Jeg er selv utdannet kokk, og kjenner meg igjen på den gleden det var å vite at den retten vi sendte ut med servitørene ga glede ved bordene og stimuleringen av sansene til gjestene.
Andre Bjerke har en novelle som heter ”De voksnes fest”. Barnet som sitter i trappen i pysj og ser gjestene komme. Som blir hysjet i seng, men sniker seg ned i trappen og lytter. Blir småsnakket med og sendt i seng i igjen. Der i sengen opplevde barnet de voksnes fest. Der kjente han susen i konkylien.
Nå er vi alle på de voksnes fest. Det vi har fått servert av mat og drikke har gledet våre ganer.
Jeg savnet vel egentlig bare rakfisk i dag, men forbausende var det ikke. Hadde det vært rakfisk skulle jeg fortalt dere om Miroslav Matko som takket for maten ute på Norderhovsbygda hvor jeg hører til, der det ble servert rakfisk av den kulørte og stramtluktene sorten; Do kjære Eldrid, etter jeg smake denne rakefisk jeg endelig forstå hvordan Jesus kunne mette 5000 i ørkenen med 5 brød og tre fisker!
Kjære bordlyd og vertskap. Mange av oss her lever av hendelser ved bord. Langt de fleste av oss samles rundt bord mer enn en gang om dagen for bordets gleder, god mat og den viktige samtalen. Det har vi gjort i kveld. Det har vært en herlig stund. Skål for vertskapet og takk for maten.

Sten