Den blå linjen

Kjære leser.

Det går en "blå" linje gjennom livene våre. Under den blå linjen ligger alt arvegodset vårt, der opptrer vi innenfor hver vår komfort sone. Det jeg tillater meg selv å gjøre og si og som gir meg et omdømme jeg er komfortabel med, ligger under den blå linjen i mitt liv. Så lenge jeg befinner meg under min egen blå linje sprenger jeg ingen grenser.
Det lille barnet kjenner ingen slik blå linje i utgangpunktet. Det eksperimenterer og tester ut stadig nye muligheter, og så er det foreldrene som på godt og vondt, og i hovedsak i beste mening, setter grenser for barnet. Så kan det tenkes at det potensial barnet har ikke får mulighet til full utfoldelse, fordi mor og/eller far setter grenser barnet ikke er tjent med. Så bærer barnet dette med seg inn i voksenverdenen. Den blå linjen er etablert!

Et eksempel fra eget liv som kan forklare dette.
Jeg kjører en Volvo XC 70. Flott og dyr bil, men Volvo er slik jeg ser det en bil uten særlig snobbefaktor. For meg var Mercedes i min oppvekst en bil med snobbefaktor. Faren min ga meg det inntrykket. Det var en slik bil de "fine" kjørte, dyr og eksklusiv. BMW var i samme klassen. Disse bilene har kanskje ikke det image lenger, men for meg har de det. Jeg tillater ikke meg selv å tenke på å kjøre et slikt merke, og tenker at kommer jeg med en slik bil i mitt nabolag på Norderhovsbygda, så vil naboene si at "han Sten liker å vise seg frem". Trolig er det bare fantasi, men jeg blir nok trofast til Volvo.

Vi må ta sjanser for å komme videre i livet. Da må vi bryte egne grenser. Da må vi løfte den blå linje høyere. Da må vi ta ordet i det møtet vi sitter i selv om pulsen bare ved tanken på det øker dramatisk.
Da må vi tillate oss å meddele egne følelser til andre, når vi er mest tilbøyelige til å holde igjen. Da må vi ikke krysse over gaten når en vi kjenner nærmer seg, og denne personen har mistet et barn, blitt skilt eller på annet vis er utsatt for noe tungt. Da må vi ta sjansen på å bli avvist ved å interessere oss for denne personen, og trolig bidra til å se et menneske som nettopp har behov for det. Det er lett å finne en begrunnelse hos meg selv for ikke å tørre noe ved å unnskylde meg med at jeg ikke skal plage en annen. Jeg har den erfaring at det å tørre å møte et menneske i sorg med oppmerksomhet og evnen til å lytte er til stor lettelse for den andre personen.

Spreng den blå linjen din i neste uke, og du vil erfare at ditt prestasjonsområde utvides, og du tar mere ut av ditt potensial.

Ha en grensesprengende helg.

Sten